Skal du jobbe for en venn?

Jeg har flere ganger jobbet for venner, når det kommer til Youtube og videoredigering, og andre ting. Og for det meste funker det veldig godt, men jeg har lært et par ting likevel, som kan være godt å dele med andre.

1. Om du ikke stoler på personen, ikke jobb for han/henne. Som oftest er følelsene du har for en person iallefall noenlunde rett. For eksempel: om du vet noen er dårlig å betale for seg, så burde du kanskje ikke jobbe for han/henne.

2. Husk å skatte på det du tjener, eventuelt føre det opp på frikortet om du har det. 

3. Alltid avtal ting skriftlig. Om dere ikke skriver en kontrakt, så burde dere iallefall avtale betaling og hva som skal gjøres skriftlig. Dette er i tilfelle noen plutselig ikke betaler det de skal, eller om noen ikke gjør det de skal. Ideelt burde man ha kontrakt uansett hva jobben er, og om den du jobber for nekter å skrive en basic kontrakt ut ifra deres avtale burde mange varsellamper blinke rødt hos deg. 

4. Får du ikke det personen skylder deg, så ikke gi deg. Du har rett på pengene du har jobbet for, og da skal ikke arbeidsgiveren din la vær å betale deg. Da er det også greit å ha dokumenter som viser hva han/hun skylder deg. 




Om du noen gang får til svar "tror du jeg driter penger?" når du spør etter lønna di.. Løp!

#jobb #arbeid #lønn #kontrakt #avtale #vennskap



Kommentarsøndag 07.08.16

Denne kommentarsøndagen har jeg skrevet kommentarer på 30 blogger! Jeg føler meg egentlig ganske flink, + at jeg fant et par nye bloggen jeg ikke hadde lest før og det er alltids gøy!


 

Jeg sitter for tida i Trondheim, og koser meg med videoredigering, blogging, god mat og godt selskap. Det er godt med et lite avbrekk fra hverdagen, selv om jeg likevel bruker tid på jobbsøking og internettjobbing! 

Ha en fin dag videre!

#kommentarsøndag #bloggsamfunn



OL-Utøvere.. Legg bort mobilen!

På Dagbladet lå det en artikkel, om hvordan svenskene hadde reagert da de så hvordan nordmennene var kledd under OL-seremonien. De hadde på seg noen fargesprakende jakker, som hadde passet veldig bra til det norske curlingteamet for noen år siden. Dette bryr jeg meg fint lite om. De prøver å skille seg ut, og det gjorde de kanskje. Men det jeg tenkte på da jeg så bildet som ble brukt i artikkelen, var hvor egosentrisk vi har blitt. 

En god del av de norske utøverne hadde fram mobilen under seremonien. De fleste tar bilder, eller ser ned på mobilen, sikkert for å legge ut på sosiale medier. Og jeg forstår at de på en viss grad lever av å være aktiv på sosiale medier (det og sporten selvfølgelig), men når de er med i noe så stort som OL, og millioner ser på dem, så synes jeg det er litt rart å gå med nesa i mobilen, isteden for å være tilstede og oppleve øyeblikket. 


Foto: EPA/ESTEBAN BIBA


FOTO: MATT SLOCUM / AP

Og ja, jeg vet man kan multitaske, og alle som har fram mobilen for å legge ut et bilde opplever likevel øyeblikket, men under en stor seremoni så kan man legge bort telefonen. Det vil være enormt mange bilder fra seremonien uansett, så det er ikke for å ha minner for en senere tid. Det handler om å få likes, og å virke relevant. Og om de ikke hadde hatt fram mobilen under seremonien, så hadde kanskje bildene fra media osv vært enda bedre? Kanskje isteden for å være opptatt med mobilene sine, at de kunne snakket og hatt det gøy med hverandre? 

Personlig synes jeg det er trist når en persons egenskaper og evner blir mindre verdt enn deres sosiale medier. De er i OL for en grunn. De er flinke i det de holder på med, men likevel føler de at de må ta bilder til enhver tid for å få likes. 

Og jeg sitter ikke på min høye hest og ser ned på dem, for jeg er like ille. Når jeg ser en elgkalv utfor vinduet mitt, er første instinkt å finne kamera for å ta bilde, og isteden for å se på kalven og oppleve øyeblikket, kaster jeg det bort på å lete etter kameraet. Også blir jeg uansett frustrert over de dårlige bildene jeg sitter igjen med. Så i det siste har jeg prøvd å ignorere kameraet og heller oppleve øyeblikket. Hadde jeg gått i OL-seremonien, så hadde jeg ikke dratt fram mobilen iallefall. Seremonien er på mange vis et show, hvor utøverne er underholdningen, og hvor underholdende er det å se på andre ta selfies?


#OL #RIO #Norskeutøvere #mobil #sosialemedier #opplevelse #OLseremonien


PS: I morgen er det kommentarsøndag, og om du vil jeg skal lese din blogg, kan du legge en link til bloggen din på innlegget her!



Jeg vil lese din blogg!

I forbindelse med Kommentarsøndag ønsker jeg å lese din blogg, uansett hva den omhandler!


 

Les mer om Kommentarsøndag HER.


#kommentarsøndag #kommentar #blogg #bloggsamfunn



Screw Perfection!

Jeg er lei photoshop. Eller, nei, jeg er lei OVERSTADIG photoshop. Spesielt på bilder som liksom skal være "ekte" og "av vanlige folk". Men av og til må jeg bare le over hvor ironisk det kan bli. Dette var reklamen som dukket opp på Blogg.no:



Ser du hva jeg reagerer på? (Ikke reagerer som i at det er støtende vel å merke)

Se nærmere..



Screw Perfection står det. Over bilder av tre vakre damer, som er så perfekte som det går an å bli mer eller mindre. Veronica Mars (vet ikke hennes ekte navn) og Mila Kunis er jo kjempevakre i det ekte liv, og den tredje damen vet jeg ikke om jeg har sett før så kan ikke si noe på det. Men de er tydelig photoshopet. Alle bilder er jo photoshopet på plakater og reklamer, og dette er ikke akkurat noe overstadig redigering, men jeg syntes det var litt gøy at de skriver Screw Perfection, over et bilde som er photoshopet og så perfekt som det mer eller mindre kan bli. Den tredje damen, er vel den som ser minst "perfekt" ut, men det er fordi hun lager en sånn.. halvveis-grimase..

Vil tro filmen handler om mødre som ikke oppfører seg "perfekt" og at utseende ikke har så mye å si, men syntes likevel denne reklamen var litt gøy.

#photoshop #reklame #film #perfekt



Litt hagearbeid!

I fjorsommer skrev jeg en god del om hagearbeidet jeg gjorde, mens i år har jeg nesten ikke skrevet noe. Grunnen til dette er jo fordi hagen har blitt nedprioritert. Men noe har jeg da gjort.

Jeg har et par paprikaplanter og blomster stående ute på terrassen blant annet. De har ikke fått mye kjærlighet, men de har likevel vokst og blitt rimelig fine. Paprikaen er gule snackspaprika, så gøy å se om det kommer noe på dem etterhvert. De har ikke blitt så store, ettersom jeg satte de ut sent på sommeren. 



Ellers har jeg plantet litt urter, med varierende hell. Med andre ord, jeg har fått til å plante basilikum, mens ingen andre urter har kommet opp. Noe gjør jeg tydeligvis som basilikummen elsker, men som resten av urtene hater. Eller. Løpestikken har vokst godt, fikk først opp to stykk, plantet flere frø når jeg satte de ut i "drivhuset" og nå har det kommet opp mange av dem. Nå må jeg bare lage et bedd å sette de ut i, ettersom plassen jeg egentlig hadde tenkt å bruke til dem er mosete og mørk.



Her har de nye løpestikkene såvidt kommet opp.



Mine stakkarslige urter i "drivhuset".. Gressløken har jeg tatt opp fra åkeren som skulle freses, så den ser lettere.. trist ut..



Den flotte lilla basilikummen min lever og trives i det minste! Synes den er kjempevakker i tillegg til at den smaker utrolig godt, så vinn vinn.

Ellers har jeg et par tomatplanter, som har vokst og blitt lange og tynne fordi de sto inne for lenge, så når det blir tomater på dem blir de helt sikkert å knekke. Men vi får se hva som skjer. Jeg har også voksbønner, like som jeg hadde i fjor, og de har fått bønner og er mer eller mindre ferdig for sommeren. Har fått plukket bønnene og tørker dem, slik at jeg har mer å så neste sommer.

Egentlig skulle det bli en fin åker her, men det endte med at jeg bare satt to rader med poteter, og ikke noe mer. Tid og slikt har kommet i veien rett og slett. Men det jeg har fått til i hagen, er jeg likevel ganske fornøyd med da. 

Når vi blir ferdig med å bytte tak tenker jeg å flytte noen stikkelsbærbusker og ta avleggere fra solbær og rips. Neste sommer skal jeg lage et område i hagen for bærbusker, slik at elgen ikke får tak i dem lengre. Det blir nemlig nesten ikke solbær i år pga elgen! Ellers skal vi hugge ned litt trær, og male hus og uthus.



Bamsesykehus!

For ei stund siden lekte jeg bamsesykehus. Vel, ikke egentlig. Men jeg får besøk av tantebarn om to uker, så da tenkte jeg at de kunne få låne noe av mine gamle leker. Og etterhvert fant jeg jo et par bamser som trengte seg en liten oppfriskning.

Dette er Blåmann. Han har jeg hatt lenge, og jeg lurer på om jeg arvet han fra noen av søsknene mine. Han manglet sine søte rosa nese, så jeg stupte ned i knappeboksen min, for å finne en fra protesenese til han.

Jeg lette lenge, og resultatet ble til slutt dette:



Han fikk et hjerte som nese, som var det nærmeste jeg kom en faktisk kaninnese. Han fikk også en liten skjev munn, og en blomster ved øret. Han var ikke så veldig glad med det samme over blomsten, ettersom det ble vel feminint, men nå har han begynt å like den, så ble suksess.

Så gikk jeg over til Rex, en hund jeg fikk av en venninne en gang jeg var på besøk til henne. Jeg likte hundebamsen hennes kjempemye, og hun ga den derfor til meg, noe som var merkelig snilt!



Han hadde et sår på ryggen, som jeg tydeligvis hadde sydd en gang før, med mine manglende sykunnskaper. Så derfor måtte jeg sy igjen nå, og jeg kan iallefall si med sikkerhet at jeg har blitt flinkere å sy. Rex ble selvfølgelig bedøvd før syingen.



Rex var også litt skitten, så spørs om vi må prøve å gi han et bad, når såret har leget litt..


#bamse #bamsesykehus #reperasjon #hobby #gjenbruk



Jeg blir ikke respektert som et voksent menneske!

Jeg er lei av at mine synspunkt ikke blir respektert. Jeg kan godt ha feil til tider, men når det jeg sier bare blir ignorert fordi jeg er ung, barnslig og barneløs, da blir jeg faktisk irritert. Det ender opp med at jeg føler med som noe mindreverdt. Jeg er mindre verdt enn andre mennesker fordi jeg er yngst i flokken, og fordi jeg ikke har noe ønske om å presse ut et barn. Iallefall i andres øyne. 

Jeg vil ikke virke som en selvdigger, men jeg vet hva mine sterke sider er. Jeg har kanskje ikke mann, barn, fullført utdannelse eller penger, men jeg er verdt noe. Jeg tar stolthet i det jeg kan godt. Og det at jeg leser, skriver, og elsker å ta til meg informasjon og kultur, burde ikke bli ignorert bare fordi jeg er ung. Dessuten føler jeg at jeg er god til å videreformidle mine tanker på en slik måte at det gir rom for diskusjon og uenighet, uten at det ender opp med at vi blir dødelige fiender.. Så når noen ignorerer mine synspunkt og mine erfaringer (ja, jeg har samlet opp et par erfaringer på min "korte" levetid), så blir det som at de ignorerer det jeg føler er mine sterke sider. Det jeg er fornøyd med når det kommer til med selv blir dysset ned av andre, og da står jeg bare igjen med mine mange dårlige sider. Det føles nesten som at folk mener jeg ikke skal si noe, annet enn "Ja Mester".

Og seriøst, jeg er faktisk 25 år, så jeg vil ikke si at det å se på meg som en ungdom er helt på sin rette plass lengre. Jeg er en voksen kvinne. 

Dette skjer heldigvis ikke over alt. På jobben jeg hadde før sommeren ble jeg faktisk respektert, og det føles godt. De andre ansatte spurte hva jeg syntes om ting, og hørte på mine synspunkt. Og som sagt kan jeg godt ta feil av og til, men det er likevel godt å bli hørt.

Det handler ikke om å booste egoet mitt, og at folk skal si at jeg har rett hele tiden, jeg vil bare bli hørt og respektert. Og jeg er langt fra den eneste som bare ønsker dette.



#respekt #barneløs



Merkelig hobby: Verdens største ball av maling!

Mike Carmichael fra Indiana, USA, bestemte seg i 1977 for å begynne å male på en baseball. Tanken var at han skulle legge 1000 malingsstrøk på ballen, også dele den i to, for å kunne se de ulike malingsstrøkene. Hvert lag hadde en ny farge i forhold til laget før, så det skulle bli spennende og fargerikt. Men da han kom til lag nummer 1000 fortsatte han, og nå er han en stolt eier av verdens største ball laget av maling. Han eller sønnen maler et strøk på ballen hver dag, og lar også besøkende male på ballen for å dele gleden med dem. Det er gratis å komme å se ballen om man ønsker det, så er man i området kan det være kult å sjekke ut!


På dette bildet, lånt fra RoadsideAmerica.com, er han på lag 24,624, og han har sikkert kommet mye lengre nå. 


#merkelighobby #hobby #kreativ #maling #verdensrekord



Dyrevennlig ferie

Jeg vil bare komme med en liten oppfordring. Når du er på ferie, vær så snill å ikke støtt dyreplageri.

Tyrefekting for eksempel, er helt forferdelig når du tenker over det. Fra Wikipedia: "Kampen mot tyren bærer preg av rituelle handlinger og mønstre. Den ender som regel med at tyren dør, men det er også mange eksempler på at tyrefektere har blitt enten lemlestet for livet eller drept. Sverdet stikkes ideelt sett direkte i hjertet på dyret, som så dør. Om så ikke skjer, blir tyren tirret til å bevege seg mot venstre og høyre slik at sverdet ved hjelp av oksens bevegelser skjærer opp lunger, hjerte og andre indre organer, til dyret dør av skadene. Alternativt må matadoren rette et nytt støt mot hjertet med et nytt sverd." Ofte bruker de også hester under tyrefektingen, som resulterer i en god del skadde og drepte hester. En "kamp" varer ca 15-20 minutter, der tyren blir stukket med sverd opptil flere ganger. Det virker ikke så målet er å drepe tyren så fort som mulig, men rett og slett pine den for menneskers underholdning. Eneste grunn til at dette ikke er bannlyst, er fordi det er beskyttet som en "kulturarv". Likevel har det blitt bannlyst flere plasser, og populariteten har stupt de siste årene, noe som er bra. Men når jeg leste meg opp på dette kom jeg over et blogginnlegg som definere tyrefekting som en "verdig" død for tyren.. Så støtten er der tydeligvis. 


Når jeg prøvde å finne et bilde så var det nesten umulig å finne et som ikke var full av blod og grafisk, så sier jo litt når dette var det mest "vennlige" bildet jeg fant..

Rodeo er et annet eksempel på dyreplageri, kanskje ikke like groteskt som tyrefekting. Kveget eller hestene som blir brukt, bukker ikke og løper ikke rundt fordi de synes det er gøy. De er livredde og prøver å få rytteren av. Livet deres består av stress og redsel, og uansett hvor godt de har det mellom rodeoene, så hjelper ikke det når de må oppleve å bli skremt opp på den måten framfor et jublende publikum. 


En hest ville ikke gjort dette om den ikke var livredd!

Okseløp er heller ikke noe som er så veldig dyrevennlig, da det er stressfullt og skremmende for oksene. Du føler kanskje et rush av å være med på det, men da kan du heller prøve noe annet ekstremt som ikke utnytter dyr. 

Ellers er det mange plasser man kan betale for å få ta bilde sammen med eksotiske dyr, men dette er ikke en god ide. Man vet aldri hvordan dyrene har det, hvordan de blir behandlet, om de får rett mat og pleie, og dermed burde man ikke gi penger til folkene som har dyrene bare for å tjene penger på dem. Mange plasser lever slike dyr i elendighet. 


Ser dette ut som et lykkelig dyr?

Og det er sikkert mye mer jeg kunne nevnt, men det var disse eksemplene jeg kom med i farta. Om du ser noe som tydelig er dyreplageri, så burde du ikke støtte det ved å gi penger til de som holder på med det, og har du mulighet så meld ifra til noen om det. 


#dyr #kjæledyr #dyrevern #tyrefekting #rodeo #okseløp #ferie #hest #ku #tyr #eksotiskedyr #dyreplageri



Hildur

Av og til føler jeg meg malplassert i denne verdenen. Som om jeg ikke helt passet inn. Derfor har jeg brukt livet mitt på å drømme meg bort i bøker, musikk, spill og bilder. Jeg har en svakhet for det meste som ikke er sett på som vanlig, men har hele livet mitt prøvd å skjult dette for å passe bedre inn. Men dette er det slutt på nå. For utenom å drømme meg bort er interessene mine: Dyr, gå i naturen og bare være til, hekle, tegne, scrappe kort, ta naturbilder, gå på bruktbutikk, skrive, hagearbeid osv. Har også begynt å lære meg å spille på mandolin. Er litt nerd så har en annen blogg som heter mshildur90.blogg.no. Kontakt: mshildur90@hotmail.com



hits