Fulle folk skylder ikke avholdsfolk noe

I dag har det blitt lagt ut et innlegg på Aftenposten, av en 17 år gammel jente, som sier at de som drikker ikke skylder de som er avholds noen ting. Hun skriver at det er vanlig å spørre folk om ting når de er annerledes enn deg selv, og derfor vil kanskje mange drikkende personer spørre folk som ikke drikker om hvorfor de ikke gjør det. Hun påpeker at det har vært mye fokus i media på irritasjoner man møter på om man ikke drikker alkohol i Norge, og dette har hun helt rett i. Problemet er bare at hun ikke helt har forstått hvorfor avholdsfolk på fest blir irritert. Det er ikke spørsmålene som er plagsomme, men oppfølgingen av svaret ditt. Om du svarer "Jeg drikker ikke fordi jeg ikke ønsker å drikke", så vil nok de fleste si "ok" også gå videre.. Men så er det også en del som vil pirke videre, eller til og med prøve å få deg til å drikke fordi du "ødelegger festen ved å ikke drikke alkohol".


En drink jeg og en venninne lagde. Er den alkoholfri eller full av alkohol? Hvem bryr seg?

Jeg har selv hatt en samtale med en mann som mente at han aldri kom til å be meg på en fest fordi jeg drakk for lite, og at det var krise at jeg kom til å huske alt som ble gjort og sagt på festen dagen derpå, og at jeg kom til å ødelegge stemningen på festen ved å drikke ting uten alkohol. Jeg vil heller si at om noen er edru på en fest ødelegger ingenting, om det ikke er sånn at personen står der å dømmer de som drikker. Det som oftest ødelegger stemningen er de som prøver å presse folk til å drikke når de ikke vil, eller rett og slett blir sint fordi en person drikker brus isteden for sprit. Og jeg har også sett andre avholdsfolk skrive at de ikke blir invitert til fest med vennene sine lengre, ettersom de ikke drikker alkohol, og det er jo trist. 

Om noen velger å drikke på fester er deres sak (så lenge de er gammel nok til det), og ingen burde dømme noen bare fordi de drikker alkohol innimellom. Om de drikker seg så fulle at de ender opp i fyllearresten, da kanskje man kan få lov å dømme litt, eller kanskje bli bekymret. Men er man på fest med noen som drikker alkohol skal man ikke sitter der som at man dømmer de nord og ned bare fordi de drikker noe du ikke vil drikke selv. Og de fleste avholdsfolk vet dette, og har det veldig koselig på fest uten alkohol.

Men om noen prøver å presse andre til å drikke, eller blir sint fordi en person ikke drikker alkohol, da skal man få lov å bli irritert. Og det er dette innleggene og artiklene fra avholdspersoner har handlet om, ikke at de føler de er bedre enn andre.

De som drikker skylder avholdsfolk noe, nemlig vanlig folkeskikk. Og dette går selvfølgelig motsatt vei også. For min del kan folk gjerne spørre om hvorfor jeg ikke drikker, men de burde godta mitt svar og gå videre med festen isteden for å kverulere eller å prøve å omvende meg. Og bare så det er sagt, jeg kan godt ta meg en sider eller en øl innimellom, så jeg er vel ikke helt avholds, men på fester er det jo veldig tydelig at jeg ikke "drikker nok" alkohol for enkelte.

Heldigvis er de fleste ganske ok med at noen ikke drikker alkohol på en fest, men de få individene som gjør en stor sak ut av det ødelegger så mye. Men gruppepresset er tungt, spesielt når man er ung, så man jeg føler man burde slippe unna det når man er voksen. Hele ungdomsskolen opplevde miallefall jeg press på at jeg burde drikke alkohol og feste vilt, og det var vanskelig å gå mot og si nei. Heldigvis hadde jeg en vennegjeng som var ganske rolige av seg, så gruppepresset ble enklere å håndtere sånn sett. Men jeg fikk høre mange ganger hvor kjedelig og teit jeg var fordi jeg ikke drakk i en alder av 14-15. Og dessverre opplever man også dette i voksen alder.

Jeg syntes denne var litt morsom så måtte ha den med! Dette er jo ikke akkurat gruppepress, men viser mer en voksen dame som bestemmer selv at hun vil smake alkohol. Og om noen vil drikke alkohol er deres sak!

Til slutt vil jeg legge til at jeg synes det er interessant at Aftenposten poster et innlegg om alkohol fra en jente som ikke er gammel nok til å drikke alkohol selv en gang. Jeg vet det er ganske utbredt at ungdommen begynner å drikke før de har fylt 18, men vil de virkelig vise at de på et vis støtter noen som drikker alkohol ulovlig, og som mest sannsynlig har noen som kjøper alkohol for seg (noe som iallefall er ulovlig)?


Link til innlegget: http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Til-dere-som-er-avholds-Vi-som-drikker_-skylder-dere-ingenting-621674b.html

#alkohol #avholds #avholdsfolk #drikkepress



Hva kan lille meg gjøre for å stoppe krig og terror?

Nå har det vært enda et terroristangrep, denne gangen på en Ariana Grande-konsert i Manchester. Det er en forferdelig tragedie, spesielt ettersom det rammet barn og ungdom, selv om det alltid er forferdelig når noen blir drept. Jeg tror jeg ikke egentlig har skrevet noe om terror her tidligere, mest sannsynlig fordi det er et såpass sårt tema som jeg helst vil glemme eksisterer. Når slikt skjer føler jeg meg så liten og ubetydelig, for hva kan vel jeg gjøre når det kommer til krig og terror? Jeg kan ikke gjøre noe som helst. Jeg kan ikke stoppe radikale fra å drepe andre, og jeg kan ikke stoppe krig. Alt jeg kan er å se på hva som skjer, og håpe at det ordner seg og ikke blir verre. Eller, kanskje er det noe jeg kan gjøre?

Det terrorister ønsker å oppnå er frykt, som igjen skaper hat. Og hat gjør at flere blir radikale, fordi de ikke føler seg akseptert eller velkommen. Derfor har jeg bestemt meg for å ikke være redd, og heller ikke være fylt av hat. Det er bare en liten liten brøkdel av muslimer som blir radikale og terrorister, og det er viktig å huske på i dagens samfunn. Vi har tatt inn en del flyktninger, og det viktigste vi kan gjøre nå er å ta godt imot dem og gjøre det enklest for dem å føle seg velkommen. Det er ikke sånn at flyktninger skal bli millionærer med en gang de kommer til Norge, eller bare sitte på ræva og ikke gjøre noe, men de må få lov å føle seg velkommen. 

De er individer som alle andre, og kommer med hver sin bagasje. Noen av dem kan kanskje litt engelsk, noen har universitetsutdannelse, mens noen av dem er analfabeter. Noen av dem har opplevd fryktelige ting, mens noen av dem har vært så heldig at de har sluppet unna den verste krigen. Uansett hva de har opplevd, uansett om de kan engelsk eller ikke, så er de en ressurs. Det er bare at de må få lov å bli en ressurs. 

Voksenopplæringen hjelper dem på vei, ettersom de da får lære seg norsk, men dette er en lang prosess, spesielt når de kanskje ikke får kontakt med så mange nordmenn utenfor voksenopplæringen og får da bare øve seg på språket på skolen. Mange av dem føler seg veldig isolerte, og blir frustrert fordi de så gjerne har lyst til å lære seg norsk og få seg en jobb. Blant annet kjenner jeg en syrer som kom hit som analfabet, som brukte alle fritimene de hadde på skolen til å gå til biblioteket for å øve litt ekstra på norsk helt frivillig. Han vil så gjerne lære seg, han vil så gjerne jobbe, slik at han kan få konen sin til Norge også, slik at hun er trygg fra krigen. Problemet for han var at han ikke fikk øvd noe særlig på norsk i fritiden sin utenom biblioteket.  

Selvfølgelig kommer det med en del utfordringer, for det er store kulturforskjeller, og mange av de kommer med mye bagasje, men så lenge man møter de med vennlighet, får man som oftest vennlighet tilbake. Poenget mitt er bare at i kampen mot terrorisme og ekstremisme så hjelper det ikke å være hatfull og redde for noen bare pga hudfargen deres eller religionen deres, faktisk har det stikk motsatt virkning. IS ønsker at vi skal hate muslimer, fordi da blir rekrutteringsjobben deres så mye enklere. Om noen føler seg hatet, er det større sjanse for at de igjen blir hatfulle. 

Alle burde prøve å snakke med flyktningene som kommer hit, og å bli kjent med dem, for da blir det så mye enklere å forstå hvor de kommer fra, hva de har opplevd, og hvem de er som person og individ. Og jeg kan vedde på at mange av dem blir kjempeglad for å bli tatt kontakt med. Når jeg å reiste en tur til Sverige for å være i en konfirmasjon kom jeg i snakk med kvinnen som satt på siden av meg. Hun kom fra Syria, og hadde vært i Norge ett år. Hun ble veldig glad for å ha noen å snakke norsk med, og det gjorde turen hennes lettere siden jeg kunne hjelpe henne med å forstå de svenske varslene på høytaleren. Hun skulle til Sverige å besøke broren sin, som hun ikke hadde sett på 7 år, og hun gledet seg kjempemasse, noe jeg kan forstå. Vi snakket om hjembyen hennes, familien hennes og også litt om min familie og mitt liv. Hun hadde familie som enda var igjen i Syria, og var selvfølgelig kjempebekymret for dem. Og hjembyen hennes var bombet til det ugjenkjennelige, noe som var fryktelig trist. Vi fikk god kontakt, så før jeg gikk av toget ble vi venner på Facebook, og ga hverandre en god klem! Språkbarrieret er der jo, men sålenge det er vilje og tålmodighet går det fint!

Ta vare på hverandre, og vis omtanke for folk rundt deg i disse kaotiske tidene, så blir nok ting bedre etterhvert <3


#flyktning #terror #terrorisme #hat #manchester



Sang på hjernen!

Har du noen gang opplevd å bare fastne i en sang? Det har du helt sikkert for det er nok rimelig vanlig! Jeg fastner ofte i sanger, og noen ganger kan jeg våkne opp med en sang på hjernen (noe som kan være irriterende). Nå har jeg fastnet for en ny sang, helt tilfeldig. Jeg følger noen på Youtube som heter The Key Of Awesome, som lager parodier av sanger. De hadde laget en parodi av en sang som heter Hard Times av Paramore, og jeg ble litt nysgjerrig på hvordan sangen var originalt. Når jeg sjekket den ut lo jeg faktisk av den, men så var den litt catchy så jeg ville liksom høre på den igjen.. Også hørte jeg på den igjen, uten å le! Og nå har jeg den skikkelig på hjernen, og har faktisk måtte kjøpt den slik at jeg kan høre på den hvor som helst! Den gjør meg glad og optimistisk, og det er godt! Også er sangeren supersøt i tillegg!


 



French er hjemme og ingen er kritiske

På 17.mai så ble French endelig sendt hjem til Norge, og alle ble glade! Eller ble de egentlig det? Om du ser på mediene så har det nesten ikke vært noen som har stilt spørsmålstegn ved hva French og nå avdøde Moland faktisk var skyldig i, hva de gjorde i Kongo, hva som skjedde med sjåføren deres, og hvorfor Moholt sto å smilte mens han vasket opp blod. Og dette synes jeg er rart. Jeg er ikke ute etter en heksejakt, men å stille kritiske spørsmål er sunt.

Norge har jobbet i mange år for å prøve å få French hjem, og dette har jeg fint lite imot. Fengselet de satt i var forferdelig, de fikk ikke den helsehjelpen de kunne trengt, og det var rett og slett umenneskelige forhold. Uansett hva en person har gjort, så burde de få sone i menneskelige forhold. Fengsel skal være en straff, men samtidig en plass man kan forbedre seg som menneske, ikke bli nedbrutt til en skygge av seg selv.

French og moren. Hun har jobbet hardt for at han skulle få komme til Norge igjen.

Om de faktisk var skyldig i alt Kongo påsto er det også mange spørsmålstegn rundt. Det er lite bevis som har blitt lagt fram og sjåføren ble heller aldri obdusert. De ble dømt til mordforsøk, mord, væpnet ran, spionasje og dannelse av et kriminelt forbund. Ærlig talt tviler jeg på at alt dette stemmer, men så husker jeg på bildet av Moland som vasket opp blodet etter den skutte sjåføren mens han smilte som en galning, og begynner å tenke at noe av det kanskje stemmer. De mente jo også at French hadde drept Moland i fengselet, mens de norske som undersøkte liket til Moland sa at det var selvmord, så jeg føler at man ikke helt kan stole på Kongo i denne saken. Problemet er jo at det er lite bevis å forholde seg til. Det beste hadde vært om man kunne fått undersøkt liket av sjåføren slik at man kan sjekke hvordan våpen som ble brukt for å drepe han, det hadde iallefall vært en start. 


Er ikke dette et ekkelt bilde så vet ikke jeg. Hvorfor smiler han? Hvorfor tok de bilde av at han vasket blodet? Hadde det vært for å ha bevis i saken hadde det kanskje vært bedre om han ikke sto der og smilte?

Kongo krever nå at French skal fortsette dommen sin i Norge, mens ingen i Norge har gjort den avtalen (visnok), så det ser ut som French er en fri mann. Men om han nå går fri, så har han kanskje sonet nok? Han har vært 8 år i et forferdelig hull av et fengsel, og kom nå hjem syk og avmagret. Kanskje har han lidd nok.

Men at ingen stiller spørsmålstegn eller kritiske spørsmål ser jeg på som ganske rart, for dette er en spesiell sak som er ganske interessant å prøve å finne ut av. Det hadde også vært fint å faktisk vite sannheten bak alt dette. Men den gravende journalistikken har tydeligvis dødd. 

Hva tenker du om dette?


#french #moland #kongo #mord #kriminalitet #samfunn #media



Vil du unngå demens, eldes senere og ha lavere stressnivåer?

Om du ønsker å unngå demens, eldes senere og ha lavere stressnivåer? Da burde du skaffe deg en hobby! 

Iallefall om man skal tro Gestaltterapeuten Bianca Schmidt og terapeuten Thomas Winther. Bianca Schmidt forklarer at en hobby gjør at vi føler oss mer inspirert, ikke bare når vi holder på med hobbyen, men også ellers i hverdagen. Vi vet at mennesker som har en hobby oftere unngår demens, de eldes senere og har lavere stressnivåer. Ofte er en hobby med en gruppe andre mennesker, og du blir derfor mindre ensom. Thomas Winther forklarer at mennesker trenger rekreasjon, gjerne i en form som gir oss glede, energi og motivasjon. Det kan være alt fra gåturer med venner, strikking, tegning, til samling av stein. 

Ut ifra egen erfaring kan jeg iallefall si at det er sunt med en hobby eller to. Jeg har mange flere enn det, og jeg kjenner jo gleden og energien det kan gi meg. Å bruke mange timer på en tegning og bli skikkelig fornøyd med den gjør meg skikkelig glad, gir meg mer selvtillit og en mening med livet. Og om tegningen ikke blir helt som jeg vil, så gjør ikke det så mye, for man lærer ufattelig mye av å feile også. Nå er ikke jeg gammel nok til å kunne si om mine kreative hobbyer har gjort at jeg eldes senere eller har unngått demens, men jeg kan iallefall skrive under på at mine kreative hobbyer har gitt meg lavere stressnivå. 

Viktigste når man velger seg en hobby er at man velger noe man virkelig liker å gjøre, og at det ikke blir noe du føler du MÅ gjøre. Det skal være noe du ønsker å bruke tid på! Og om man blir god i det eller ikke har ingenting å si, så lenge man har det gøy!



Kilde - http://www.kk.no/helse-kosthold-trening/mennesker-som-har-en-hobby-unng%C3%A5r-oftere-demens-eldes-senere-og-har-lavere-stressniv%C3%A5er-43687#_ga=1.13436663.1320178536.1463063592


#hobby #håndarbeid #kreativhobby #kreativitet #stress #demens #helse #sunnhet #glede



Jeg har flyttet!

Kom på at jeg ikke har nevnt at jeg har flyttet. Jeg har gjort som fuglene og flyttet litt sørover (for noen av dere er jeg vel likevel ganske langt nord men..). Jeg har rett og slett flyttet til bartebyen, for å bo med min kjære. Avstanden ble for lang, spesielt når jeg skulle ut i praksis og slikt, og ikke hadde mulighet til å reise så ofte og lenge som jeg hadde fått til tidligere. Så vi bestemte oss for at jeg skulle flytte inn, og to måneder senere bor nå sammen! 

Før jeg flyttet til Trondheim var jeg en og en halv måned ute i praksis på Leirfjord bibliotek, og det var supert. Bibliotekaren var så hyggelig, de besøkende var så hyggelige, og de fra voksenopplæringen var så koselige. Jeg spilte mye ludo med et par stykker fra Syria, Eritrea, Somalia og andre land, og snakket bokmål som aldri før! Jeg trivdes veldig godt for å si det sånn! Jeg skrev et innlegg etter første uke i praksis, om at jeg ble så veldig sliten etter arbeidsdagene slik at jeg ikke fikk gjort noe, men med litt modifisering av arbeidsdagene og litt tid til å bli vant gikk det bare fint! 

Så nå bor jeg i Bartebyen, sammen med en flott fyr, i ei flott leilighet! Jeg har fått mitt eget kontor, og det er stort og flott! Har vært på Ikea og kjøpt inn to skrivebord, så nå har jeg et gigantisk skrivebord slik at jeg har masse plass å rote på! På ene delen står pcutstyrt, og det andre bordet skal brukes til hobbyting. Akkurat nå står en gammel symaskin der, som jeg har fått arvet etter Mamma. Jeg prøver å få til å sy, men det blir så mye rart med tråden, så jeg vet ikke om jeg gjør ting feil eller om symaskinen skulle vært på reparasjon. Finner vel ut av det.

Ellers går det fint her, nesten ferdig med å komme meg til rette, og begynner å føle meg som hjemme. Jeg savner litt å bo i skauen, men å bo i by har sine positive sider også! Snart skal jeg få besøk av søsteren min, så det blir jo koselig!


Legger med et bartebilde fra TG13! Må vel gro ut barten igjen nå som jeg bor i Trøndelag igjen!


#flytte #flytt #flytting #trondheim #praksis #leirfjord #bart



Ørkenrotter og barn?

Du ønsker å skaffe barnet ditt to ørkenrotter? Da er det et par ting du må tenke på først. 

Gobi på klatretur!

1: Er ørkenrotter det barnet ditt vil interessere seg for?

Ørkenrotter er veldig gøyale dyr, men de er ikke akkurat kosedyr. De vil aldri ligge stille mens du koser med dem, da de heller ønsker å løpe rundt og utforske. De liker heller ikke å bli holdt fast. Derfor må barnet klare å være interessert i dyr som de kanskje ikke kan gjøre noe særlig med. Ørkenrotter finner på mye rart om man gir dem ting å holde på med, men ikke alle vil finne det interessant nok i iallefall 3 år (noe som er en normal levetid på ørkenrotter).

2: Er barnet ditt moden nok for ørkenrotter?

Om man skal skaffe seg ørkenrotter er det veldig greit å ha en plass de kan få løpe rundt på gulvet en gang om dagen, og da må man jo også tenke litt på om dette er noe barnet kan gjøre selv, om du må hjelpe til, eller om du kanskje burde gjøre det alene. Jeg hadde to av mine ørkenrotter på gulvet mens jeg hadde besøk av to tantebarn et par ganger, og det gikk veldig fint. Men jeg må innrømme at jeg ble litt nervøs når den ene ørkenrotta klatret inn i skjorta på den minste, for jeg så for meg at han kom til å få panikk. Heldigvis forsto gutten at han måtte sitte i ro slik at ørkenrotta ikke ble skadd, og jeg hjalp han med å få den ut av skjorta. Det du må tenke på er om barnet ditt er modent nok til å håndtere ørkenrotta på rett måte, at barnet forstår at man ikke skal klemme på dem, holde dem etter halen, og at den ikke får panikk om ørkenrotta gjør noe uventet, som å klatre inn i skjorta. Det er også lurt at barnet forstår at de burde sitte i ro mens ørkenrottene er ute på gulvet. 

3: Har DU tid til å ha ørkenrotter?

Mange sier at ørkenrotter krever lite jobb, og det stemmer om man bare gjør det absolutte minimale. Ørkenrottene overlever, men trives kanskje ikke, og kan utvikle kjedsomhet og depresjon. Jeg beregnet minst en time i døgnet på ørkenrottene mine, da jeg hadde to. De periodene jeg hadde tre brukte jeg ofte litt ekstra tid, da en av dem var alene under tiden jeg brukte på å bonde dem. Hver dag ga jeg de mat, ting å holde på med, byttet vann, håndterte dem litt for å sjekke at de hadde det bra og for å temme dem. Jeg brukte også å la de løpe på gulvet mer eller mindre hver dag, fra en halv time til en hel time, alt etter hva jeg hadde tid til. Da var de alltid under oppsyn. Om du ikke har tid til å følge med når de er ute på gulvet og slikt, så vil jeg anbefale å la vær å kjøpe ørkenrotter, for som sagt: dyr du kjøper til barna dine er ditt ansvar.

Sniff sniff! Er dette spiselig?

4: Har du plass?

En annen viktig ting er om du har plass. Ørkenrotter trenger å stå en plass der de står trygt, ikke i trekk, og en plass de kan slippe unna litt støy. De krever også mye plass, da de er aktive skapninger. Jeg anbefaler å skaffe et stort akvarium eller terrarium til de, helst over en meter eller mer i lengden. Desto større desto bedre egentlig. Dette kan jo kanskje bli en litt mer vanskelig problemstilling om man har barn, spesielt om barna enda er ganske små. Buret burde stå slik at de minste barna ikke når opp, da ørkenrottene fort kan bli stresset om de får uønsket oppmerksomhet døgnet rundt. Det er også greit at de minste barna ikke kan åpne opp buret selv, da det er utrolig kjedelig å måtte lete etter ørkenrotter som har rømt. 

5: Hva gjør du når en av ørkenrottene dør?

Ørkenrotter skal gå sammen med andre ørkenrotter, men til slutt vil jo en av dem dø, og hva gjør du da? Den gjenværende ørkenrotta burde få seg en ny kompis, og da må man gjennom en av og til langvarig prosess med bonding og splittbur. Det er også best å skaffe to nye ørkenrotter, og bonde de to nye sammen med den gamle, slik at dere slipper å gjenta prosessen igjen når den gamle dør. Så derfor er det viktig å tenke på at ørkenrotter kanskje bare lever 3 år, men at ørkenrotter likevel kan bli et ansvar som varer over flere år enn dette. Man kan selvfølgelig la den gamle ørkenrotta være alene isteden, men de blir lett deprimerte av å gå alene, selv om man gir de mye oppmerksomhet. 

 

Konklusjon:

Til slutt vil jeg bare si at det er viktig å tenke seg om før man skaffer seg ørkenrotter, og andre dyr selvfølgelig. Det er alltid foreldrene som skal ha hovedansvaret for dyrene, og skal alltid passe på at dyrene har det bra hos seg. Skaffer du deg er dyr skal du ha ansvaret for dette dyret hele dens liv, og det gjelder også ørkenrotter.

Om du tror at ørkenrotter er rette dyr for deg og ditt barn, så er det bra å forberede seg så man vet det man trenger, har det man trenger og at man er klar for å anskaffe seg dyr. Om du har mulighet er det også flott om du og barnet ditt har mulighet til å passe på et par ørkenrotter før dere anskaffer deres egne. Da får dere oppleve litt hvordan det er å ha ansvaret for dem. 


Orla syntes at nattbuksa var fin å utforske litt!


#ørkenrotte #ørkenrotter #gnager #gerbil #økenrotta #husdyr #kjæledyr #dyr #dyrestell #stell #barn #dyrehold #foreldre 



Reise med ørkenrotter?

Reise med ørkenrotter er stressfullt, og derfor anbefales det ikke å reise større avstander med dem. Buss og tog anbefales ikke da temperaturen kan variere, og det fort blir mye støy og stress for dem, men buss og tog kan på mindre avstander brukes, så lenge man vet at temperaturen blir å holde seg stabil (sommervær). Ørkenrotter burde ikke være i temperaturer under 15 grader, da de kan gå i dvale, noe som kan være skadelig for dem, så vil si det er ideelt med temperaturer fra 18 og oppover. Fly kan brukes på korte avstander, men helst da med store fly. Små fly bråker veldig, og blir mer påvirket av turbulens osv. Rommet der dyr er på flyet har samme temperatur og trykk som der du sitter, men det bråker jo enda en god del. Bilkjøring går greit, men helst ikke lengre enn 5 timer. Og da må man passe på temperatur og støynivå. Det beste er om du har noen i nærområdet som kan passe dem for deg, om du skal reise noen plass. Når man skaffer seg dyr burde man vite at man har noen som kan være dyrepassere om du skal ut og reise, ettersom dette er ofte den beste løsningen for dyrene dine om du skal bort. Men av og til må man ta med ørkenrottene på reise, om man skal flytte eller om man skal være bortreist så lenge at ingen dyrepassere kan steppe inn.

Her er Gobi og Ronja når jeg nettopp hadde hentet de på dyrebutikken. Vi tok bussen hjem, ettersom det var strålende sommervær ute!

Om du skal ta med ørkenrottene noen plass, må du ha et bur der i greit størrelse som de kan være i mens de er på ferien. Jeg hadde et akvarium stående til foreldrene mine som var nesten like stort som ørkenrottenes vanlige akvarium, slik at de skulle ha god plass om vi skulle ut og reise. De må også ha alt de trenger i buret selvfølgelig, slik at de ikke kjeder seg.

Til reisen trenger de et reisebur, som de ikke kan komme seg ut av under reisen. Der trenger de en plass å gjemme seg i og sove i, litt mat, og ting de kan holde på med slik som høy og dopapir. Du må også selvfølgelig ha noe bunnstrø i reiseburet. Du trenger ikke ha i vann til dem, men det kan være lurt å gi dem et par biter av agurk i buret, da det er fullt av vann. Ørkenrotter drikker ikke så mye, så det å ha vannflaske som kan begynne å lekke er unødvendig. Om man skal reise et stykke med bil med dem kan man eventuelt ha med en skål og en vanlig flaske med vann, og ta en pause i kjøringen hvor man setter ned vannskåla til dem slik at de har mulighet til å drikke i pausen. Når jeg reiste første gang med mine to første ørkenrotter med fly hadde jeg knytt fast en vannflaske i reiseburet, og når flyet landet hadde halve flasken blitt tømt ut i buret, og det var fuktig i buret. Så dette er ikke til å anbefale. Heldigvis var det ikke vått i hele buret, så jeg tok ut drikkeflasken og det våte bunnstrøet.

Når det kommer til fly burde man bare gjøre dette på korte turer, da det er meget stressfullt for ørkenrottene. Det er viktig å ha et rent og trygt bur, som reiseburet på bildet under. Det er heller ikke alle flyselskap som godtar gnagere på flyet sitt, så det er greit å sjekke opp på forhånd. SAS har alltid vært greie på dette, mens Norwegian hater tanken om gnagere på fly. Når du bestiller billett må du ringe SAS med en gang etterpå, for å fortelle at du vil ha med ørkenrotter, hvor mange du vil ha med og hvor stort reiseburet er. Det koster selvfølgelig litt ekstra når du skal ha med dyr. 

Men om du har muligheten, så er det oftest best at ørkenrottene har dyrepassere, enten hjemme til deg, eller hjemme til dyrepasserne, slik at de slipper stresset med å reise lange strekninger. 


Denne typen reisebur er å anbefale, da det er laget av hardplast som er vanskelig å spise seg ut av, med masse små luftehull som ørkisene ikke kommer seg ut av. Etterhvert som buret blir litt gnagd på kan det være lurt å bytte de ut om du skal reise med fly, da du ikke får mulighet til å følge med hva ørkenrottene gjør under reisen. 
 


#ørkenrotte #ökenrotta #ørkenrotter #gerbil #gnager #dyr #husdyr #kjæledyr #reise #reisemeddyr #reisebur #tips #dyretips 



Første uke i praksis!

Jeg har denne uken jobbet på et lite bibliotek i praksis, som jeg har fått gjennom Nav mens vi venter på noen svar angående helsen min. Jeg begynte der på onsdag, og synes det har vært kjempekoselig! Bibliotekaren der er så snill og hyggelig, og kan masse! De to første dagene var det mye liv i biblioteket ettersom flere skoleklasser kom innom, barnehagebarn, samt en hel gjeng fra voksenopplæringen, så jeg ble kastet rett i det for å si det sånn, mens på fredagen var det ganske rolig. Foruten å lånt ut bøker og tatt imot bøker har jeg fått katalogisert litt, lagt plast på bøker, plukket ut dyrebøker med dårlige fakta slik at de kan byttes ut, og spilt ludo med flere fra voksenopplæringen! Jeg hadde sterk hodepine de to første dagene, og når jeg kom hjem har jeg måtte sovet litt, men samtidig er det jo ganske givende å faktisk ha noe å gå til om dagene. Tror jeg bare har vært ekstra sliten ettersom jeg på mandagen måtte faste og litt sånt, så forhåpentligvis blir det bedre neste uke, for selv om jeg trives på praksisplassen så er det også greit å ha energi til å gjøre husarbeid og slikt! 


Bildet er funnet på http://creepypasta.wikia.com og tilhører ikke meg.


#bibliotek #praksis #nav #praksisplass #bøker #bok



Kan ørkenrotter ut om sommeren?

Svaret på om ørkenrotter kan ut om sommeren er ikke et klart ja eller nei svar for meg. Jeg har aldri hatt ørkenrottene mine ut om sommeren, men jeg har hørt om andre som har hatt det. Det jeg er helt sikker på er at man ALDRI skal ha ørkenrotter ute om det er kaldere enn 20 grader, og at de ikke skal være ute om det er vind eller trekk. Så det må være godt og varmt om de skal ut. De skal heller ikke være ute uten tilsyn eller over lengre tid. Man må alltid passe på dem om man skal ha de ute. De kan heller ikke være ute løse, da de lett smetter ivei og forsvinner.

Grunnen til at jeg aldri har hatt ørkenrotter ute er fordi jeg aldri følte det var trygt nok. Jeg bor langt nord, men det er jo likevel litt finværsdager her hvor de sikkert kunne vært ute, men jeg ser for meg at det er utrygt å ha de ute likevel. Man må jo ha en slags innhegning til dem, eller kanskje et bur man kan ha de ute i, helst med en nettingbunn så de ikke kan grave seg ut. Om bakken er litt ujevn og det ikke er gitterbunn på buret så er det jo også lett for dem å smette under og forsvinne. Men jeg er ikke noe fan av nettingbunn. Innhegninger må også være høye nok til at de ikke kan hoppe over og at de ikke kan klatre over, og selvfølgelig burde den være såpass stabil at den ikke lett faller over. Det er altså mye å tenke på. Og om de faktisk kommer seg ut, så er det en stor sjanse for at du aldri ser de igjen, og at de kommer til å dø, så det er jo et stort ansvar på dyreeieren her. 

Konklusjon:

Man kan ha ørkenrotter ute om sommeren, om man følger med, sikrer slik at de ikke kan rømme, så lenge været tillater det, men de burde ikke være ute lenge. Anbefaler jeg å la ørkenrotter være ute om sommeren? Nei ikke egentlig. Jeg føler at det er veldig risikabelt. Selv om man har en sikker innhegning/sikkert bur de kan være i, så er det alltid en sjanse for at noe skjer og at de klarer å komme seg ut, og da rekker man kanskje ikke å få tak i dem igjen, selv om man følger med. De skal jo også heller ikke gå mye på gitter ettersom de kan få bubblefeet av det, og gitterbunn er nok nødvendig for at det skal være sikkert for dem å være ute.

Andre vil nok si at jeg har feil og at de kan være ute, og at de godt kan gå litt på gitterbunn, men med mine dyr ønsker jeg ikke å ta noen sjanser som kan gå ut over dem. Og om du mister dem ute så er det eneste som er sikkert at de kommer til å dø, og kanskje ikke raskt og smertefritt.De kan være ute om været tillater det, men jeg tørr ikke ta sjansen rett og slett!

Ønsker man å gi ørkenrottene sommer kan man gi dem mulighet til å ligge i sollyset innendørs, så lenge de har tilgang til skygge, og man kan gi dem litt rent gress som godbit for eksempel. Og man kan godt lufte dem på gulvet isteden.



Orla og Laura ut på oppdagelsesferd!


#ørkenrotte #ørkenrotter #gerbil #gnager #dyr #kjæledyr #husdyr #tips #sommer #ute #lufting 



Hildur

Av og til føler jeg meg malplassert i denne verdenen. Som om jeg ikke helt passet inn. Derfor har jeg brukt livet mitt på å drømme meg bort i bøker, musikk, spill og bilder. Jeg har en svakhet for det meste som ikke er sett på som vanlig, men har hele livet mitt prøvd å skjult dette for å passe bedre inn. Men dette er det slutt på nå. For utenom å drømme meg bort er interessene mine: Dyr, gå i naturen og bare være til, hekle, tegne, scrappe kort, ta naturbilder, gå på bruktbutikk, skrive, hagearbeid osv. Har også begynt å lære meg å spille på mandolin. Er litt nerd så har en annen blogg som heter mshildur90.blogg.no. Kontakt: mshildur90@hotmail.com



hits