Mitt største ønske:


Å være lykkelig.

Jeg har ikke alltid hatt et veldig enkelt liv. Jeg ble mobbet på barneskolen og etter det har jeg slitt veldig. Jeg har tenkt på å skrive om akkurat dette, ettersom jeg synes det er viktig å fortelle sin historie. Kanskje noen leser min historie og tenker ''oj jeg må virkelig passe på så barna mine ikke mobber osv''. Jeg vil også bidra litt med å ta bort litt av stigmaen rundt mobbing. Iallefall da jeg var liten var det veldig mye hysj hysj. Skolene ville ikke at noen skulle få vite om at det hadde skjedd mobbing der, og de som mobbet fikk dermed ingen straff. I det siste tror jeg det har blitt mer fokus på mobbing og hva det gjør med folk.. Men vi er enda ikke helt der.. Uansett.. Mer om det senere. Føler at vis jeg skal skrive mer om dette må jeg ha god tid på meg.

Jeg har iallefall vært mye trist og hadde/har veldig dårlig selvtillit, og dermed har på et vis mitt største ønske blitt å kunne være lykkelig. Selvfølgelig har jeg andre ønsker i livet, men alle disse ønskene bygger på at de kanskje vil gjøre meg lykkelig.

Jeg fant et ordtak jeg likte veldig godt om akkurat dette:

- Det går ikke an å bestemme seg for å være lykkelig. Lykke er den gode bivirkning av andre gode beslutninger.

Synes det sa det meste som jeg egentlig tenker, men av og til glemmer bort. Vurderer nesten å henge det opp på veggen så jeg ikke glemmer det. Som en slags motivasjonsbilde.

Uansett.. Jeg vet akkurat hva slags gode beslutninger jeg burde ta for å føle meg bedre. Jeg må jobbe masse med eksamen så jeg får ok karakterer og begynne å spise mer og spise sunt. trening vet jeg ikke om det blir så masse tid for pga eksamenene, men har planer om det å. ..Vil føle meg bedre om meg selv.


Vinneren av forje konkurranse: Proud to be different

 



8 kommentarer

Synnøve

10.11.2011 kl.08:59

Veldig viktig tema du tar opp her. Trist å høre at du måtte oppleve mobbing :-( Ingen skal trenge å oppleve no sånt! Som 2barns mor,har jeg selv vært "vitne" til mobbing,å hva det kan gjøre med et menneske..Barna mine har blitt mobba. Men INGEN mobber min barn nei! Så jeg satt igang en mølle uten like,å etter det har de slutta :-)

Og mine barn får så absolutt ikke lov til å mobbe,de er klar over konsekvensene de får,om jeg tar de i å mobbe. Fra dem var bittebittesmå,har jeg prenta inni hodet demmes,at man skal være mot andre,som man vil at andre skal være seg selv! Å det har tydeligvis gått innpå dem,de får mye skryt på skolen av at de er veldig rettferdige og takler ikke at andre er slem,mot dem eller andre. Trur faktisk flere foreldre skulle lære barna sine slikt i tidligere alder..Å begynne ganske tidlig med å snakke med barna om hva det kan gjøre mot et menneske,samt å sette klare regler om at slik vil vi ikke ha det!

Veldig bra og fengende innlegg :-)

Om det''unaturlige'' (osv)

10.11.2011 kl.11:03

Veldig bra skrevet av deg, og jeg skjønner at livet ikke er lett. Det er det ikke alltid for meg heller, men man må bare se postivt ting.. skjønner :)

SV: Jo da, men det er sånn man ser det selv:) Det er veldig bra at du greier å finne noe fint med det meste :D

Man skal egentlig være fornøyd med den hudfargen man er født med, men det er ikke enkelt bestandig, men men..

Hildur

10.11.2011 kl.11:21

Synnøve: Det er kjempebra! Jeg forstår jo at barn som mobber har store problemer selv, enten det er selvtilliten som svikter eller familieproblemer. Derfor er det jo veldig viktig at foreldre lærer barne det de burde lære.. Men samtidig ble jeg jo faktisk mobbet av et par voksne også, som barn!! Hva er unskyldningen deres liksom.. :P Får se om jeg får tid til å sette med ned å skrive ned mine opplevelser i jula.. Blir litt av et prosjekt.

Hildur

10.11.2011 kl.11:22

JentaSomDelerSineEgeneÅndelige: Ja man må prøve å se positivt på ting! Nei er ikke bestandig like lett å like seg selv sånn som man er skapt. Men man må prøve.. For man kan ikke drive å forandre på seg selv hele tiden.. Da ender man opp uten en identitet etter hvert. Og foresten synes jeg du har en veldig fin hudfarge :)

Linn

10.11.2011 kl.14:41

Veldig trist å lese at du ble mobbet. Forferdelig at ingen tok tak i problemet. Dessverre virker det som det ofte er slik. Flott at du tar opp temaet! Det er viktig at det kommer frem hva det faktisk gjør med et menneske. Kanskje en dag langt fremme blir samfunnet kvitt mobbing. Lov å håpe hvertfall. Masse lykke til med eksamen og alt! :)
SV; sender deg et brev jeg :))

Hildur

10.11.2011 kl.16:00

sutix.. legg meg til som venn : ja så nettopp det :) Svarte nå :)

Hildur

10.11.2011 kl.16:06

Linn: Ja det er lov til å håpe. Dessverre tror jeg det litt ligger i menneskers natur å trykke andre ned i gjørma for å føle seg bedre. Kjenner det jo litt selv at vis jeg har det vondt en dag så blir det litt bedre vis jeg ser noen andre ha det vondt.. Men jeg prøver jo selvfølgelig å bli kvitt disse tankene, men slettes ikke lett.

Mobbingen har iallefall satt dype spor i meg, så jeg føler jeg burde skrive om dette en gang :) kanskje i jula. Det værste var vel egentlig at jeg ble mobbet på et vis av to voksne, som absolutt ikke likte meg. Jeg tror det har gjort meg enda mer usikker enn om det bare hadde vært barna på skolen..

Skriv en ny kommentar

Hildur

Av og til føler jeg meg malplassert i denne verdenen. Som om jeg ikke helt passet inn. Derfor har jeg brukt livet mitt på å drømme meg bort i bøker, musikk, spill og bilder. Jeg har en svakhet for det meste som ikke er sett på som vanlig, men har hele livet mitt prøvd å skjult dette for å passe bedre inn. Men dette er det slutt på nå. For utenom å drømme meg bort er interessene mine: Dyr, gå i naturen og bare være til, hekle, tegne, scrappe kort, ta naturbilder, gå på bruktbutikk, skrive, hagearbeid osv. Har også begynt å lære meg å spille på mandolin. Er litt nerd så har en annen blogg som heter mshildur90.blogg.no. Kontakt: mshildur90@hotmail.com



hits