Mobbeofferet Hilde. Del 2.


Det å dra på skolen ble et slit, og ofte latet jeg som om jeg var syk for å slippe å dra dit. Noen ganger tror jeg også jeg gruet meg sånn til å dra på skolen at jeg faktisk ble kvalm og fikk hodepine.

Jeg gråt meg selv til søvne veldig ofte, etter å ha bedt til gud om at livet kunne bli litt enklere for meg og de andre som ble mobbet. At noen skulle tørre å si ifra eller at noen voksne oppdaget det. Men etter hvert mistet jeg troen helt på at en gud, eller i alle fall en gud som kunne høre bønner og gjøre noe med dem. Jeg var ikke lengre ung og naiv.

Veien hjem fra skolen ble også et mareritt. Noen av de som mobbet meg hadde nemlig samme skolevei som meg, noe som gjorde at vis jeg ikke timet det helt perfekt ble jeg gående hele veien hjem med de rett bak meg mens de hvisket stygge ting om meg. Enten måtte jeg være kjempesakte når jeg kledde på meg og sånn, så jeg kunne gå hjem bak dem, noe som ikke skjedde så ofte ettersom de også kledde på seg sakte vis jeg gjorde det. Så det jeg måtte gjøre nesten hver dag, var å skynde meg når skolen var ferdig, så jeg kunne gå masse før dem. Men jeg viste jo selvfølgelig at de kom til å prøve å ta meg igjen, så jeg hadde et triks jeg brukte nesten hver dag, nemlig å gå inn i skogen etter ei stund. Jeg vet ikke om de noen gang fant det ut, men i ettertid har jeg jo begynt å lurt på om de kanskje kunne ha fulgt etter meg og snikt på meg, hvem vet for utenom dem. Dette gjorde jo at jeg brukte mye lengre tid hjem enn vanlig, ettersom jeg måtte være sikker på at de hadde gått forbi meg før jeg kunne gå ut på veien igjen. Men jeg tror foreldrene mine bare trodde at jeg var litt treg.

Etter hvert var det ikke bare disse jentene som mobbet meg, men også en gutt. Dette hadde jeg faktisk glemt helt bort i flere år ettersom det var jentene som var verst. Han brukte å legge lua mi i søppelbøtta, som å symbolisere for meg at klærne mine var bare søppel. Den fine jordbærlua mi som jeg var så glad i, var altså bare søppel. Det ble en vane å gå å hente lua i søpla etter hver skoledag, noe som var veldig ydmykende og flaut ettersom alle så på. Men det var vel egentlig det eneste han gjorde mot meg.

Mesteparten av detaljene fra mobbingen har jeg faktisk fortrengt etter hvert. Men det er en episode jeg husker veldig godt. Vi satt i klasserommet og lærte om kroppen, temaet var hjertet akkurat da. Og da jeg så bort på jentene så satt de og hvisket og peket på meg og lo, og jeg begynte bare å gråte. Læreren oppdaget jo selvfølgelig at jeg gråt, og tok meg med ut for å høre om hvorfor dette var osv, om jeg kanskje kjente noen som hadde dødd av noe slags hjerteproblem osv. Lærerne hadde ingen anelse hva som skjedde rett framfor dem, eller så brydde de seg ikke. Jeg tror jeg svarte at jeg ikke viste hvorfor jeg gråt, men hallo! Alle som gråter vet da vel hvorfor. Vis det ikke er noe alvorlig feil på dem da.

Mobberne var ganske smarte egentlig, for en gang klarte de på et eller annet vis å lure meg og venninnen min til å tro at de ville være venner med oss helt plutselig. Det var et bittelite gammelt hus like ved huset der jeg bodde, på størrelse med et uthus, og det fant de ut at vi kunne rive så vi kunne bygge en hytte eller noe sånt av skrapet. Dette foregikk i et par dager, helt til de plutselig ikke ville være venner med oss mer. Jeg vet ikke hvorfor de gjorde dette. Om det var for å få mer info om oss så de kunne ha mer å snakke om, eller om det rett og slett var for å bare lure oss så de kunne le av hvor dumme vi var.

Jentene hadde også etter hvert en klubb, hvor symbolet for denne klubben var yin og yang. Denne klubben, som de fleste jentene på skolen var medlem av, handlet om å hate meg, rett og slett. De hadde sitt hemmelige språk med forskjellige tegn osv, hvor de kunne utrykke hvor mye de hatet meg uten at lærerne kunne forstå det. Men jeg forsto jo hva det betydde, for det hadde jeg fått fortalt.

 


 

Del 1 finner du her, vis du vil lese mer. 

Neste del kommer i kveld eller i morgen, ikke helt ferdig med det enda.



4 kommentarer

venkesstrikk

02.12.2011 kl.08:42

Får håpe mobberne leser bloggen din og skammer seg dypt og inderlig. Det er alltid en leder som leder an og får med seg de som ikke er så tøffe. De henger ofte på og jeg tror at de innerst inne har det veldig vondt. De slites mellom å vere godtatt og ikke bli en som mobbes selv. Du har jammen mye som skal bearbeides, men snakk om det, det hjelper, så har du helt sikkert fått nye venner som setter pris på deg slik du er? ha en god dag

Hildur

02.12.2011 kl.12:35

venkesstrikk: Håper også de gjør det. Har jo lagt ut linker på facebook så noen kan kanskje få høre om det, selv om jeg har ingen av dem som venner på facebook. I mitt tilfelle var det to som virkelig var ondsinnede, mens de andre bare ble med litt i redsel for å bli mobbet tror jeg. De andre på skolen viste jo om det, men du turte jo heller ikke å si noe i tilfelle de ble mobbet. I de siste årene har jeg begynt å snakke om dette, spesielt med moren min, men det er jo visse ting hun heller ikke har fått hørt, for eksempel at jeg gikk og tenkte på selvmord. Ja etter barneskolen har jeg fått en veldig bra gruppe med venner, så ting ble mye bedre etter barneskolen :) Og jeg har sakte men sikkert begynt å føle meg bedre med meg selv osv, selv om det har vært noen tilbakesteg en gang i blant :) Ha en god dag du også!
Bra skrevet..

Sv:Oki, hva er egentlig spam? Skjønner:) Mhm, ja det er en jobb, men det er ikke mange..

Hildur

02.12.2011 kl.12:56

JentaSomDelerSineEgeneÅndelige: Takk :) Spam er kommentarer som bare er laget til for reklame. Noen eksempel man være ''fin blogg. kommenter tilbake?'' eller de der nice og uggs kommentarene man av og til får. Hehe, det er bra det ikke er så mange stygge kommentarer :)

Skriv en ny kommentar

Hildur

Av og til føler jeg meg malplassert i denne verdenen. Som om jeg ikke helt passet inn. Derfor har jeg brukt livet mitt på å drømme meg bort i bøker, musikk, spill og bilder. Jeg har en svakhet for det meste som ikke er sett på som vanlig, men har hele livet mitt prøvd å skjult dette for å passe bedre inn. Men dette er det slutt på nå. For utenom å drømme meg bort er interessene mine: Dyr, gå i naturen og bare være til, hekle, tegne, scrappe kort, ta naturbilder, gå på bruktbutikk, skrive, hagearbeid osv. Har også begynt å lære meg å spille på mandolin. Er litt nerd så har en annen blogg som heter mshildur90.blogg.no. Kontakt: mshildur90@hotmail.com



hits