hildurs

I barnehagen tror jeg jeg brukte valentines til å drømme meg bort i fantasier om hva som en dag kom til å skje. At jeg skulle møte drømmeprinsen og vi skulle bli helt fjern av forelskelse, og gift oss og leve lykkelig alle våre dager. På barneskolen derimot begynte tankene mine å bli mørke, og jeg følte meg ensom, bestandig. Jeg begynte å tenke at jeg aldri kom til å finne noen. At jeg kom til å bli en gal kattedame, med 44 katter.

Valentines er som en dag som er oppfunnet bare for å få oss enslige til å føle som som crap fordi vi ikke har funnet noen enda. Den dagen gjør narr av alle oss som føler oss ensomme, ved å vise oss det vi ikke har. ''Se alle de fine kortene og gavene. de får ikke dere, fordi dere er ensomme''. Er egentlig en veldig slem ondsinnet dag. Laget bare for å få folk til å føle seg dårlig og mindreverdige. Straffe oss fordi vi er ensomme og triste.

Hvorfor finnes det ikke en dag som er tiltenkt oss som er ensomme? En dag hvor vi får godte, kort og gaver, og kan le av alle som ikke er ensomme, fordi de ikke får være med på festen. Det hadde vært noe det. Singeldagen kunne den blitt kallt. Hvor ingen som har kjæreste eller er gift får lov til å feste eller få gaver fra noen, bare sitte hjemme og føle seg mindreverdig fordi de ikke er singel og fri og frank lengre.

Vi har jo tross alt flere valgmuligheter enn dem i det virkelige livet, vi trenger ikke ta hensyn til andre konstant, kan være sammen med hvem vi vil, slippe å være sammen med vennene hans som vi hater, vi kan kle oss sånn som vi vil uten å tenke over at han blir usikker på seg selv og tror at andre skal se på oss. Og ja da, de har sikkerhet og en som alltid er der, men hvor kjedelig er vel ikke sikkerhet og å se det samme tryne dag inn og dag ut?

Vet jeg er flink å tegne på paint.. :P

Q: Synes du vi burde feire en dag for single?