Venner og depresjon


Som alle sikkert forstår, kommer ikke det å ta kontakt ved vennene sine for å finne på noe automatisk for de som er langt nede. Ofte føler man ikke for å være sosial i det hele tatt. Dette kan jo gjøre at vennene begynner å tro at du faktisk ikke vil ha noe med dem å gjøre, noe som er så feil som det går ann å bli. For selv om vi ikke tar intiativ til å være sosiale og kanskje føler at det er slitsomt å være sosial og skal late som om alt er greit, så er vi samtidig veldig ensomme. Og det å være ensom hjelper ikke akkurat på depresjonen. Faktisk gjør det ganske godt å bli dratt ut på noe av en venn, enten det er litt shopping eller en filmkveld. Det skal ikke mye til.

Men likevel er det sånn at selv om vennene dine vet at du sliter, så tar ikke de intiativet til å gjøre noe. De er for opptatt med andre ting som de prioriterer over den vennen som de vet sliter. Eller så gidder de rett og slett ikke å være en ''støttekontakt'' for vennen sin. Ikke vet jeg. Jeg har hatt venner som sier de ikke har tid til å være med meg pga jobb eller skole, også har jeg i ettertid begynt å tenkt på de tingene de har fortalt meg at de hadde gjort i den perioden, og tenkt '' du har ikke tid til meg, men å sitte på dataen i mange timer det har du tid til''.

Men selvfølgelig skal de jo ha fritid som de bruker på seg selv, og de har selvfølgelig andre venner de må få lov til å være med. Og kan hende jeg bare har blitt sint og bitter på mine eldre dager. Men når en venn sliter, så synes jeg man kanskje burde prioritere den personen litt. Trenger liksom ikke å være noe overstadig, sånn at man møtes hver dag liksom.. Men en gang i uken burde da ikke være for vanskelig å få til, eller iallefall sende en melding en gang i blant..

Jeg vet at det å være venn med en som er deprimert er vanskelig, når det kommer til hva man skal si og om man bør spørre hvordan det går osv, men det hjelper personen så masse bare at vennene viser at de vil være med en og at man ikke bare en bortkastet plass.



Nå er det ikke som om jeg forventer at vennene mine skal begynne å gjøre noe med meg hver uke etter dette, ettersom ingen av dem faktisk leser bloggen min. Er vel en av dem som leser den en gang i blant kanskje.

Dette var litt for å få luftet ut litt frustrasjon og kanskje for at andre som er venner med deprimerte kanskje får fingern ut og finner på noe med dem.



4 kommentarer

krøllfoto

15.02.2012 kl.08:01

Ha en fin dag :-)

ørkenrotten

15.02.2012 kl.14:21

Best med ekte venner :)

Jeg leser vert fall bloggen din ♥ Ha en fin dag videre.

Hildur

15.02.2012 kl.19:40

krøllfoto: hehe, du og ;)

Hildur

15.02.2012 kl.19:40

ørkenrotten: Ja er kjekkt det :) Men de vennene jeg har er da ekte venner :) Jeg var bare litt irritert her før i dag ;)

Hyggelig at noen leser den veldig ufornuftige bloggen min :P Ha en fin dag du også :)

Skriv en ny kommentar

Hildur

Av og til føler jeg meg malplassert i denne verdenen. Som om jeg ikke helt passet inn. Derfor har jeg brukt livet mitt på å drømme meg bort i bøker, musikk, spill og bilder. Jeg har en svakhet for det meste som ikke er sett på som vanlig, men har hele livet mitt prøvd å skjult dette for å passe bedre inn. Men dette er det slutt på nå. For utenom å drømme meg bort er interessene mine: Dyr, gå i naturen og bare være til, hekle, tegne, scrappe kort, ta naturbilder, gå på bruktbutikk, skrive, hagearbeid osv. Har også begynt å lære meg å spille på mandolin. Er litt nerd så har en annen blogg som heter mshildur90.blogg.no. Kontakt: mshildur90@hotmail.com



hits