Flytte tilbake til dårlige minner?


Som de aller fleste har fått med seg har jeg hatt en litt tøff oppvekst. Jeg bodde i en liten bygd hvor jeg ble mobbet i noen år, samt at jeg følte meg utstøtt resten av tiden. Folket der virket liksom ikke så veldig glad i innflyttere (jeg skylder på innavel).. Verken jeg eller foreldrene mine ble innbydd i samfunnet på et vis. Men samtidig tenker jeg i ettertid at det kanskje er litt vår feil også, for vi prøvde jo ikke akkurat å bli en del av det lille samfunnet. Jeg var jo veldig sjenert i fra før av, og mobbingen gjorde det ikke bedre akkurat. Men jeg hadde likevel gode venner der, som jeg har kontakt med den dag i dag.

I alle fall.. Foreldrene mine har et hus der enda, ettersom pappa enda jobber, men planen deres er at når han slutter å jobbe skal de selge huset. Noe jeg forstår godt, for de har to andre hus + ei hytte, og da prioriterer de heller de husene de liker best. Ene huset leier de ut mens det andre er huset hvor pappa vokste opp, og det er barndomshuset til pappa de har lyst til å bo i.

Men jeg sitter med en slags følelse av at jeg ikke vil at de skal selge huset, for det er på et vis det jeg vokste opp. Det har vært hjemmet mitt siden jeg var åtte, og selv om huset er knøttlite og taket lavt, så elsker jeg det. Og hagen er fantastisk. Den er virkelig gigantisk og det er fullt av store gamle trær der. Plassen har så mye potensial.

Men så tenker jeg jo litt på hvordan det hadde vært å bodd der hvor jeg følte meg så utilpass i barndommen min. Kommer jeg til å klare å være sosial og finne meg venner eller kommer jeg til å bli sittende der alene, med kattene mine, og synes synd på meg selv. Samtidig så er det jo sånn at uansett hvor jeg flytter så vil jeg jo måtte bli kjent med nye folk, og uansett hvor jeg flytter så er jo jeg meg selv liksom. De dårlige minnene kommer til å være med meg overalt. Og vis man går inn for å få et bra liv så er det ikke umulig. Jeg har mange venner derfra, som jeg tror kommer til å flytte i nærheten etterhvert. Spørsmålet er jo om de dårlige minnene blir vanskligere å godta og fortrenge på en plass som minner meg så masse om hva som skjedde. Om jeg er sterk nok til å kunne bo på samme plass hvor jeg gråt meg selv til søvne, og å kanskje kunne møte på de som behandlet meg dårlig.

Da jeg var liten tenkte jeg at helvette kom til å fryse over før jeg flyttet tilbake dit, men jeg har nok blitt sentimental på mine eldre dager. Jeg savner den lille bygda, naturen rundt og alle elgene (her oppe har vi jo bare rein). Jeg savner å reise over fjorden og spise kebab på da vinci og drikke på thorvalds. Jeg savner å kunne bruke en hel dag på å bare holde på i hagen. Jeg savner også å ha mange forskjellige dyr, noe som er fullt mulig der. Jeg kunne hatt høns, kaniner og en katt, og kanskje til og med ørkenrotter.

Jeg har vært i den bygden 3 sommere etter hverandre nå og jobbet på fergen, og det har faktisk gått opp for meg at jeg trives der. Jeg elsker naturen, og selv om det er noen folk der jeg ikke liker, så er det også en god del folk jeg liker der. Man kan ikke forvente å like alle på en plass liksom, uansett hvor man er. Eneste som har vært er at jeg har følt meg litt stuck der, men det er fordi jeg ikke har førerkort og kunne derfor ikke dra plasser som var så langt bort at jeg ikke orket å sykle dit. Med en gang man får seg førerkort kan man jo dra på besøk til venner, dra på byen og bli kjent med folk rundt om kring.

Eneste problemet jeg egentlig ser er når det kommer til jobb. Jeg vil jobbe som bibliotekar, er jo det jeg utdanner meg til, men sjansen for å få en bibliotekarjobb i nærheten der kan kanskje være litt vanskelig. Men samtidig ser jeg ikke helt problemet med å jobbe med noe annet til en bibliotekjobb åpner opp. Vis jeg ikke regner med den kommunen huset ligger i, så kan jeg jobbe i to små byer + en annen kommune på andre siden av fjorden, så det er jo ikke helt umulig. Jeg får bare jobbe hardt på skolen å få gode karakterer så jeg har best mulig sjanse for å få jobb.

Etterhvert kan jo huset bli brukt som feriehus også vis jeg blir nødt til å flytte en annen plass tenker jeg, så lenge jeg får tid til å passe på huset og hagen så det ikke forfaller selvfølgelig. Men jeg tror at jeg kunne trivdes med å bo der. Jeg er en veldig rolig person, så livet på bygda passer meg perfekt. Byen blir litt for trang og livlig for min smak, selv om jeg trives her også.

 

Men alt dette ligger langt inn i framtiden. Pappa kan jo faktisk jobbe i 8 år til hvis helsen holder. Mye kan også forandre seg til foreldrene mine skal selge huset. Kanskje finner jeg meg en kar som er for høy til å bo i det huset (seriøst til og med jeg slår hodet i taket der, og jeg er sånn 160 eller noe sånt). Eller at jeg blir gravid med trillinger og må ha et større hus. Og kan jo hende at foreldrene mine vil beholde det også etterhvert, hvem vet. Alt er mulig liksom. Men ettersom det har vært snakk om at de skal selge huset en stund nå så har jeg følt at jeg må finne ut litt hva jeg vil.

Det er flott der iallefall!


Tenk deg hvor herlig det er å våkne opp til et sånt flott vesen utfor vinduet! Pinnene er et planlagt drivhus.


Den litt ''ville'' store hagen. Potensial til mye kult der.


Rabarbera. Før jeg kuttet ned villbringebæren som holdt på å ta over da.


En gammel brønn. Fylt med stein så den er mer eller mindre trygg.


Fine trær!



Fine trær om vinteren!



9 kommentarer

lulltove

25.02.2012 kl.16:28

Det så fint ut der :) Skjønner godt at det frister å beholde det. Du klarer helt sikkert å være lykkelig i det huset. Det er jo ingenting i veien med det. Det gale var jo folka som bodde i bygda og som mobbet deg. Du er voksen nå og kan velge dine venner selv.

Hildur

25.02.2012 kl.16:47

lulltove: Enig :) Er liksom hjemmet mitt på et vis så tror jeg klarer å bli lykkelig der, bare jeg går inn for det :) Det er veldig fint, på en litt rotete måte :P Huset er lite men fint også er det en god del uthus ;) Ene uthuset er faktisk bygd sånn at man kan bo der, så overnattningsgjester kan sove der vis de vil.. Litt kult ;) Følte jeg ikke kunne legge ut bilder av huset på nett ettersom man aldri vet hva slags folk som leser, men hagen går nok greit å legge ut av ;)

Mira

25.02.2012 kl.18:19

Kjempefine bilder og skjønner deg godt:)

Jeg liker meg ikke i byen selv og iallefall ikke Oslo som er den styggeste byen jeg vet om!

Jeg er mer landelig anlagt og liker ikke naboer som ser inn i huset mitt.

Syns du skal prøve ut drømmene og planene dine jeg:))

Klem fra meg:)

ørkenrotten

25.02.2012 kl.21:12

Det så ut som et utrolig vakkert sted, skjønner at du ikke vil selge huset :3

Hildur

26.02.2012 kl.07:12

Mira`s Forunderlige Verden: Takk :) Får se hva som skjer i framtiden :) Klem tilbake!

Zitgokaninoppdrett

26.02.2012 kl.18:28

Så nyyelig det var der :-)) Drømmested! Du kan jo skaffe lappen og bil,før du flytter dit? Trur jeg faktisk ville satsa på å prøve å leve ut den drømmen,om jeg hadde vært deg :-)) De som har vært slemme med deg,har ødlagt nok for deg...Ikke la dem ødlegge no mer du :-)

Hildur

27.02.2012 kl.08:04

Zitgokaninoppdrett: Ja skal begynne å kjøre opp og sånt etter sommeren, for da har jeg råd til det + at jeg har fått øvelseskjørt litt mer. Har kjørt bil bare sånn 4 ganger, og da gikk det ikke fort akkurat :P

Det er virkelig nydelig der, så tenker at vis jeg får mulighet til å bo der så kommer jeg nok til å gjøre det. Som du sier så kan jeg jo ikke la visse folk ødelegge noe mer for meg :)

°Vinterperle°

27.02.2012 kl.13:30

Trist å høre at du har hatt det dårlig i fortiden :/

Stedet ser helt nydelig ut! Jeg er som deg enig i at det er deiligere å bo i landligere strøk, selv om jeg alltid har bodd i by. Jeg skjønner at det er vanskelig å bestemme seg. Jeg har også opplevd mye fæle mennesker der hvor jeg er oppvokst, og vil helst ikke bo der resten av livet, samtidig som jeg kjenner følelsen av at "det er jo her jeg er vokst opp" og det blir litt romantisert av alle de gode minnene. Ønsker deg lykke til med valgene fremover^^

Hildur

27.02.2012 kl.15:59

My Rakel: Ja, når man blir litt eldre så begynner man å tenke tilbake på hjemplassen sin på en romantisert måte, også er det også enklere å huske de gode minnene etterhvert ;) Det er veldig fint der, selv om huset er knøttlite ;) Valgene ligger heldigvis flere år fram i tid så trenger ikke bestemme meg helt enda, men er greit å tenke litt på framtiden, så takk ;)

Skriv en ny kommentar

Hildur

Av og til føler jeg meg malplassert i denne verdenen. Som om jeg ikke helt passet inn. Derfor har jeg brukt livet mitt på å drømme meg bort i bøker, musikk, spill og bilder. Jeg har en svakhet for det meste som ikke er sett på som vanlig, men har hele livet mitt prøvd å skjult dette for å passe bedre inn. Men dette er det slutt på nå. For utenom å drømme meg bort er interessene mine: Dyr, gå i naturen og bare være til, hekle, tegne, scrappe kort, ta naturbilder, gå på bruktbutikk, skrive, hagearbeid osv. Har også begynt å lære meg å spille på mandolin. Er litt nerd så har en annen blogg som heter mshildur90.blogg.no. Kontakt: mshildur90@hotmail.com



hits