Barnemas..


Alle eldre i familier maser noe voldsomt når det kommer til barn når man kommer til en viss alder. Man trenger ikke en gang å ha kjæreste for at de skal mase. Flere ganger i året begynner folk å spørre om når jeg skal få barn osv, og det er virkelig irriterende. De tar det som en selvfølge at jeg vil ha barn. Og helst flere barn også.

Det finnes faktisk folk som ikke har lyst på barn, og det er da deres valg. Likevel blir man sett rart på når man sier at man ikke vil ha barn, spesielt hvis du er en kvinne. Til og med om sier at du bare vil ha et barn blir du sett rart på og utspurt. Man blir sett på som om man er skadet på et eller annet vis. At man er så ødelagt at man ikke forstår at man må få barn for å ha et fullt liv. Eller at man er egoistisk og kald.

Men de som faktisk velger å ikke få barn fordi de ikke vil ha barn er jo uegoistiske.. De som ikke har lyst på barn blir jo ikke gode foreldre. Å ha en mor eller far som ikke vil ha deg er sikkert ikke noe gøy, og uansett hvor mye man later som, så forstår barnet at de ikke var ønsket. Og trenger man virkelig å være ødelagt for å ikke vil ha barn? Kanskje man rett og slett har lyst til å gjøre noe annet med livet sitt, og at man ikke trenger et barn for å ha et fullt liv. Kanskje man ikke har lyst til å presse ut en skapning og plutselig handler livet ens bare om denne skapningen som tar nesten alt av tiden din. Uansett trenger man da ikke være ødelagt for å ikke ville ha barn? Eller?

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg vil ha barn. En del av meg har null lyst til det mens en annen del av meg har lyst til det. Ikke fordi jeg ikke liker barn, for det gjør jeg, men fordi jeg ikke har lyst til å ha ansvar for en annen person resten av livet. Dessuten er jo planeten vår overbefolket nok fra før av. Kanskje har jeg mer lyst til å adoptere isteden. Det finnes kjempemange barn uten foreldre som bor i fattighet og som ikke har noen som virkelig er glad i dem. Jeg blir jo selvfølgelig glad i ungen vis jeg en gang får en, men jeg vet ikke om jeg gidder at livet mitt skal bare omhandle å ta vare på et barn, og iallefall ikke flere. For det er jo mye jobb å ta vare på et barn.

Jeg er kanskje bærer av et gen som gjør at sjansen min for å få handikappede barn er større. Fragil x heter det. Vis jeg er bærer av det har det også noen bivirkninger på meg, ikke så veldig mange og ingen veldig alvorlige.. Jeg ser ikke på det som så veldig viktig for meg å finne ut om jeg er bærer av det eller ikke, men folk mener at jeg må finne det ut ettersom en av bivirkningene er at man kan få overgangsalderen tidligere enn vanlig. De mener altså at jeg må finne ut om jeg har genet eller ikke, og om jeg har det må jeg skynde meg å få barn så jeg ikke plutselig sitter å ikke kan få barn. Men om jeg ikke får barn så er det ikke noe problem for meg. Jeg vil ikke skynde meg å få barn uten partner bare fordi jeg kan få overgangsalderen når jeg er 25, 30 eller 45. Hallo liksom.. Vis jeg finner ut at jeg vil ha barn, men ikke kan få det selv, så adopterer jeg da bare.. For min del er ikke det en viktig del av å få barn å gå gravid og ødelegge kroppen min, men følelsen man får for barnet.

Er jeg mindre kvinnelig fordi jeg egentlig ikke har lyst til å få barn?

Og for at ikke folk skal misforstå og klikke.. Jeg sier slettes ikke at det er dumt å få barn, men man må kunne få lov til å si at man ikke vil ha barn uten å bli sett rart på. Det er ikke det viktigste i livet for absolutt alle. Dessuten finnes det jo de som faktisk ikke kan få barn, og det kan være veldig sårende å bli spurt om barn konstant..



3 kommentarer

Emma

16.07.2012 kl.18:03

Det er den personen sitt valg om man vil ha barn eller ikke, ingen andre burde ha noen mening om det egnetlig. Passer de på seg selv, så er jo det nok! :)

Hildur

16.07.2012 kl.18:08

Emma: Ikke sant!

Torunn Tangen

16.07.2012 kl.23:02

Alt til sin tid (:

Gnatt til deg!

Skriv en ny kommentar

Hildur

Av og til føler jeg meg malplassert i denne verdenen. Som om jeg ikke helt passet inn. Derfor har jeg brukt livet mitt på å drømme meg bort i bøker, musikk, spill og bilder. Jeg har en svakhet for det meste som ikke er sett på som vanlig, men har hele livet mitt prøvd å skjult dette for å passe bedre inn. Men dette er det slutt på nå. For utenom å drømme meg bort er interessene mine: Dyr, gå i naturen og bare være til, hekle, tegne, scrappe kort, ta naturbilder, gå på bruktbutikk, skrive, hagearbeid osv. Har også begynt å lære meg å spille på mandolin. Er litt nerd så har en annen blogg som heter mshildur90.blogg.no. Kontakt: mshildur90@hotmail.com



hits