Hvorfor jeg aldri kommer til å avle dyr!


Jeg har ofte fantasert om å avle fram dyr, av flere grunner. For det første tror jeg at det kunne vært en jobb jeg hadde trivdes med, og jeg hadde nok vært flink til det også. Dessuten er dyreunger utrolig vakre, og det er så fascinerende å se dem vokse opp. Da jeg fikk meg ørkenrotter, vurderte jeg om jeg skulle låne en hannørkenrotte og gjøre en av jentene gravide. Jeg bestemte meg tilslutt for å ikke gjøre det, dels fordi det hadde vært mye jobb, og fordi jeg måtte delt opp Gobi og Ronja fra hverandre en stund, men den viktigste grunnen til hvorfor jeg ikke ville avle fram ørkenrotter var grunnet alt ansvaret. Ansvaret å passe på dem og slikt var null problem for meg, men ansvaret for å finne dem nye eiere hadde vært ekstremt vrient. Selvfølgelig finnes det gode dyreeiere der ute, det er ikke det som er problemet. Problemet er å finne dem, å skille dem ut fra de som ikke er gode dyreeiere. 

Alle disse historiene om dyr som blir dumpet, avlivet og kastet ut fordi eierne er lei av dem, angrer seg osv, har rett og slett skremt meg såpass. 


Gobi da hun var unge.

Og fordi så mange folk dumper dyrene sine, eller dyrene deres får unger uten at eierne har tenkt på konsekvensene, så er det også mange dyr der ute som allerede trenger hjem, så hvorfor gjøre det verre for dem å få seg det hjemmet de fortjener ved å sette flere dyr inn i verden? Bare se på Dyrebeskyttelsen sine sider, eller finn.no, så ser du hvor mange dyr der ute som trenger hjem, og som alle fortjener et nytt og bedre hjem. 

Jeg sier ikke at folk ikke burde avle fram dyr om dette er noe de brenner for, og vil gjøre på en skikkelig måte, men at jeg aldri kunne klart det. Det er rett og slett for mange faktorer for meg som setter bremser for det. Når jeg en gang skaffer meg dyr, vil jeg nok adoptere fra Dyrebeskyttelsen, så lenge det er mulig. Jeg vil jo ha høns, og de er kanskje litt vrien å adoptere! Og kanskje vil jeg sette et kull kattungen til verden, men da skal jeg vite på forhånd at jeg kan finne gode hjem til dem, eller beholde dem selv. Men en ting er sikkert, jeg kommer aldri til å avle dyr for å selge dem til ukjente.


Noen av hønsene vi hadde før, av sorten silkehøns. Den brune hanen het Olle, mens den svarte het Sinnataggen, mens de hvite jentene hadde ikke navn.

#dyr #høns #avl #gnager #animal #dyrevern #dyredumping #kjæledyr #hildur90 #mshildur90



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hildur

Av og til føler jeg meg malplassert i denne verdenen. Som om jeg ikke helt passet inn. Derfor har jeg brukt livet mitt på å drømme meg bort i bøker, musikk, spill og bilder. Jeg har en svakhet for det meste som ikke er sett på som vanlig, men har hele livet mitt prøvd å skjult dette for å passe bedre inn. Men dette er det slutt på nå. For utenom å drømme meg bort er interessene mine: Dyr, gå i naturen og bare være til, hekle, tegne, scrappe kort, ta naturbilder, gå på bruktbutikk, skrive, hagearbeid osv. Har også begynt å lære meg å spille på mandolin. Er litt nerd så har en annen blogg som heter mshildur90.blogg.no. Kontakt: mshildur90@hotmail.com



hits