Oppdatering på ørkenrottene!


Jeg har fått høre at noen blir forvirret over ørkenrottene mine. Hvem lever, hvem har dødd, hvor gammel er de og hvor mange har du nå? Så jeg tenkte jeg kunne skrive en liten oppdatering på akkurat dette!

Gobi og Ronja var mine to første ørkenrotter! Gobi var lys, nesten hvit, mens Ronja var gråbrun. Jeg fikk de i 2011, og jeg trivdes veldig godt med de. De ble veldig tamme, og vi kjente hverandre så godt etterhvert, at jeg bare kunne komme med hånden min, så hoppet de oppi der og ventet på å bli båret til badet, hvor de fikk løpe rundt. Gobi var den rampete, som av og til fikk for seg at hun skulle bite deg alt hun bare kunne (heldigvis gikk de periodene fort over). Ronja var den som var mer forsiktig, men var likevel veldig rolig og tam.

Gobi og Ronja like etter at jeg hadde fått dem!

Ronja og Gobi har blitt voksen. Her henger de på badet.

Så en morgen så jeg Gobi ligge helt stille i buret, og jeg tenkte hun var død. Da jeg løftet henne opp, så jeg derimot at hun pustet, men hun var kald og rørte ikke på seg. Det var en fryktelig opplevelse, da jeg egentlig skulle på jobb, og ikke hadde penger til å dra til dyrlegen. Jeg holdt henne inntil kroppen for å varme henne litt opp, og ringte til foreldrene mine, slik at jeg fikk låne litt penger til dem. Jeg dro til dyrlegen og fikk henne avlivet, for det var ingenting man kunne gjøre, og jeg ville ikke la henne ligge å lide. Dette var i 2013, så Gobi ble ca to år.

 

Da ble Ronja alene, og etter en stund fant jeg ut at jeg burde skaffe to nye ørkenrotter, slik at hun slapp å være alene. 

Laura og Orla skaffet jeg i begynnelsen av 2014. Laura var svart, og Orla er mørkebrun. Planen var at disse to skulle gå sammen med Ronja etterhvert, men slik ble det dessverre ikke. Lauras nese ble etter kort tid sår, og mistet pels. Jeg var flere ganger til dyrlegen med henne, og vi trodde det var allergi. Men etter å ha prøvd å bytte ut alt i buret deres opp til flere gang, til det punktet der de nesten bare hadde sand og mat i buret, så fant vi ut at hun måtte få slippe. Da hadde jeg brukt sikker 5000 kr på å prøve å gjøre henne bra, og var helt utslitt, og hun var også utslitt og tynn. På Lauras siste dag fikk hun og Orla en fin skål med mat, havregryn og forskjellige godbiter. Jeg ble egentlig ikke så godt kjent med Laura, ettersom hun ble syk så fort etter at jeg fikk henne, men hun var en tøffing. I flere måneder hadde hun sår nese (den ble bedre, så verre, så bedre, så verre osv, så hun hadde det ikke konstant), men likevel sto hun på, og ble tammere, selv om jeg måtte gi henne medisiner, og rense nesen hennes hver dag. Orla har jeg enda, så hun er jeg godt kjent med.

Laura og Orla fikk hoppe mellom to akvarier, noe som var veldig spennende. Dette var før Laura fikk sår nese.

Den samme sommeren fant jeg Ronja i buret sitt, veldig sliten og litt merkelig. Hun satt å sov åpenlyst, noe hun vanligvis ikke brukte å gjøre, og slikket på en stein innimellom. Jeg ringte dyrlegen og snakket med hun, og vi fant ut at det var Ronjas tid også. Hun var da 3 år, noe som er ca den standard-alderen ørkenrotter i fangenskap blir. Jeg fikk time til dyrlegen samme dag, og de siste timene med Ronja ble brukt til å kose med henne, gi henne godbiter, og passe på at hun hadde det varmt nok. 

Da Orla ble alene, tenkte jeg å skaffe meg 1 ny ørkenrotte, og prøve å sette de sammen. Dette var i slutten av 2014. Men da jeg dro til dyrebutikken hadde de to jenter der fra før av. En av dem hadde vært der lenge, alene, og hadde akkurat blitt satt sammen med en yngre ørkenrotte. Jeg kjøpte disse to, og kalte de Klara Numel Hudini og Johanna. Klara er svart, med litt hvitt på potene og under haken, og Johanna er kremfarget. Klara er yngst, og er en liten ramp. Den første natten de var hos meg, klarte hun å komme seg ut av buret, og gjemme seg i garnskuffen min, hvor hun makulerte flere garnnøster! Hun hadde også klart å brukket halen, mest sannsynlig før hun kom til meg, men vanskelig å vite med sikkerhet. Da hun var på rømmen kom jeg også nesten for seint til jobb, hvor jeg skulle ha åpningen på butikken. Heldigvis rakk jeg det akkurat, takket være hybelvertene som jeg fikk sitte på et stykke til, og en tilfeldig taxi som jeg hoppet på. Klara har også vært litt aggressiv, og likte å bite etter fingrene til folk. Dette er hun ikke nå lengre heldigvis.

Her er de alle tre sammen, før de ble uvenner. Orla, Klara og Johanna, sett fra venstre.

 

Orla er ei flott jente. Hun er rolig og tam, og vi kjenner hverandre veldig godt, ettersom hun har vært så mye alene. De er flotte alle tre jeg har nå, men Orla er nok favoritten, ettersom hun har opplevd så masse trist, og likevel ikke er deprimert eller sløv av den grunn! 

Selv om planen var at disse tre skulle bli satt sammen, har det ikke gått så bra. Johanna prøvde sist å drepe Orla, og Klara har bitt Orla i halen før dette. Så jeg har bestemt at Orla får være alene inntil videre, så lenge jeg har tid å bruke ekstra tid på henne. Selv om jeg trodde Klara kom til å være problemet, var det faktisk Johanna som var problemet da jeg prøvde å sette de sammen. Klara var faktisk snill mot Orla, og jeg trodde det hadde lykkes å sette de sammen, før Johanna prøvde å drepe Orla da.. Om Klara eller Johanna dør før Orla, så kan jeg prøve å sette de to som er igjen sammen, men fram til da tenker jeg at det får bare være slik det er. Jeg skulle så gjerne ønske at Orla kunne slippe å være alene, men jeg tror ikke det er mulig rett og slett, inntil videre. 

Så nå har jeg tre ørkenrotter. Orla er eldst, Johanna er nest eldst og Klara er yngst. Er det noe mer dere lurer på, så er det bare å spørre!

#ørkenrotte #gnager #dyr #kjæledyr #husdyr #gerbil #pet #animal #hildur90 #mshildur90



2 kommentarer

Maren

09.08.2015 kl.18:05

Du er flink med rotter. Etter å ha lest dette så må du være verdens beste rottemamma for disse firbente små. Jeg har ei marsvinjente, ho Minni. Hadde 2, men den ene døde, ho Dolly. Man blir helt ubeskrivelig glad i disse dyrene, familiemedlemmer. Ønsker dere mange fine dager sammen og en fin kveld. Orla er vel glad for å være alene tenker jeg, hun har jo deg :):)

Hildur

19.08.2015 kl.14:30

Maren: Takk takk :) Er veldig glad i ørkenrottene mine, og tenker veldig mye på hva jeg kan gjøre bedre, om de har det bra osv :) Er viktig å tenke kritisk når man har dyr også :) Marsvin er kjempekoselige dyr! Har vært dyrepasser og fosterhjem for marsvin :) Du får ha en fin dag videre du også :)

Skriv en ny kommentar

Hildur

Av og til føler jeg meg malplassert i denne verdenen. Som om jeg ikke helt passet inn. Derfor har jeg brukt livet mitt på å drømme meg bort i bøker, musikk, spill og bilder. Jeg har en svakhet for det meste som ikke er sett på som vanlig, men har hele livet mitt prøvd å skjult dette for å passe bedre inn. Men dette er det slutt på nå. For utenom å drømme meg bort er interessene mine: Dyr, gå i naturen og bare være til, hekle, tegne, scrappe kort, ta naturbilder, gå på bruktbutikk, skrive, hagearbeid osv. Har også begynt å lære meg å spille på mandolin. Er litt nerd så har en annen blogg som heter mshildur90.blogg.no. Kontakt: mshildur90@hotmail.com



hits