Hilde 2011 vs. Hilde 2015.


Har du noen gang gått tilbake og sett på ting du før har skrevet, enten på bloggen din, Facebook, dagbøker osv? Det har jeg gjort, og det er en veldig interessant ting å gjøre, som anbefales til alle. Jeg gikk gjennom bloggen min før et år tilbake ca, ettersom jeg begynte å søke på jobber, og ville passe på at det ikke sto noe alt for dumt på bloggene mine som kunne ødelegge for min jobbsøking. 

Denne bloggen ble startet i slutten av 2011, da jeg var rundt 21. Jeg trodde denne bloggen var eldre, men jeg blandet litt med en annen blogg jeg hadde, som jeg etterhvert slettet fordi den var alt for depressiv. Man skulle tro at jeg ikke har forandret med noe særlig siden 2011, med tanke på at det bare er 4 år siden, men da må man tro om igjen.

Det første jeg la merke til da jeg gikk bakover i tid og sjekket ut gamle innlegg, var rett og slett hvor dårlig jeg skrev. Det var skriveleifer overalt, og setningene var bygd opp helt forferdelig. Og det er litt interessant, med tanke på at jeg alltid har elsket å skrive, og fikk gode karakterer i norsk osv. Jeg hadde et inntrykk av at jeg var flink å skrive, men kanskje dette ikke helt stemte. Jeg føler nå at jeg skriver ganske bra. Kanskje har jeg begynt å bli mer bevist på hvordan jeg skriver ting, og sjekker over ting før jeg poster det. Kanskje det bare var sløvhet fra min side. Men ærlig talt var det såpass dårlig at sløvhet kunne ikke få all skylden. Jeg har tydeligvis blitt flinkere å skrive på de siste 4 årene, selv om jeg ærlig talt har skrevet alt for lite i de siste årene. På videregående skrev jeg masse, men når jeg begynte på universitet ble det mye skolejobb og spilling, så det ble mindre skriving. Kanskje er universitetet grunnen til at jeg har forbedret meg, ettersom vi har blitt nødt til å skrive mange eksamensoppgaver, og der er rettskriving og oppbygging av setninger viktig. Hvem vet. Det er iallefall interessant for meg å se på hvordan jeg har forandret meg skriftlig. Om det er interessant for dere er en annen sak. 

Det andre jeg la merke til, var hvor usikker jeg var da jeg startet å blogge. Jeg hadde ideer og ønsker, men jeg gjorde ikke så mye med det. Jeg presset ikke grensene med innleggene mine. Jeg var forsiktig for å ikke trampe noen på tærne, for jeg var redd for å gjøre noe feil. Jeg var påvirket av mobbingen som hadde skjedd, og ville gjøre minst mulig ut av meg selv, selv om jeg samtidig ønsket å bli sett. Så jeg prøvde, forsiktig. Jeg la ut tegninger og innlegg om ørkenrottene. Etterhvert ble det lagt ut musikk jeg likte, noe som var et lite skritt mot å bli tøffere, ettersom jeg har ganske rar musikksmak, og hadde fått mye pes pga det tidligere. Og så begynte jeg å legge ut synspunkter. Og jeg tror det var der ting tok en vending. Jeg var enda forsiktig, men jeg prøvde å gjøre min stemme hørt, og mine synspunkt kom fram. Det var dårlige grammatiske synspunkt, og de var ofte vage og forsiktige, men jeg forsto at det ikke var farlig å ha sine egne meninger. 

 

Etter et par måneder turte jeg å legge ut noen noveller jeg hadde skrevet iløpet av de siste årene, på videregående, og selv om jeg kanskje ikke fikk noe voldsom respons på de, så gjorde det at jeg turte å vise de til familien min, som ga meg mye skryt. Jeg husker blant annet at Bestemor og Bestefar fikk lese de, og det var jeg veldig stolt over. 

Etterhvert turte jeg å skrive om min erfaring med mobbing, noe som var til stor hjelp for meg, ettersom det ikke lengre var en "hemmelighet" og noe jeg burde skamme meg over. Det ble til slutt bare noe som hadde skjedd meg, som hadde formet meg, men som ikke definerte meg. Og det var deilig! På den tiden jeg skrev innleggene om mobbing, 2012 tror jeg også grammatikken min tok seg opp og ble bedre, kanskje fordi jeg da hadde gått på universitet en stund? Den var langt fra nivået i dag (som ikke er perfekt vel å merke), men jeg ser iallefall forbedringer.

Så begynte jeg å bruke bloggen til å "finne meg selv". Jeg prøvde å finne en klesstil jeg likte. Og jeg prøvde å kjøpe inn klær som ble sett på som litt uvanlig. Litt gothiske klær, litt "emo" klær og noe som jeg kanskje vil kalle "alveklær". Fram til da hadde jeg gjemt meg i hettegensere fra Cubus, for å blende inn i mengden. Bloggen ble på et vis et verktøy som pushet meg fremover, mot meg selv, mot den jeg egentlig ville være, men ikke helt turte å ta fram. Det er kanskje de minst interessante innleggene jeg noen sinne har skrevet, ettersom de fleste er slike "Dette har jeg kjøpt idag, bloggen"-innlegg. Jeg vurderte å slette dem da jeg drev å ryddet på bloggen, men jeg lot de stå. For det var disse innleggene, som gjorde at jeg sluttet å gjemme meg bort hver dag, og det er jeg takknemlig for. 



Så la oss hoppe til nåtiden. Den siste tiden har jeg skrevet mye. Ikke alt ble publisert, men aller meste ligger nok ute. En periode hadde jeg glemt hvor glad skriving gjorde meg, og da skrev jeg fint lite. Jeg gjemte meg heller inn i spill og min egen fantasi. Men i det siste har jeg skrevet en god del. Jeg har lagt ut et dikt, som jeg faktisk er litt stolt over. Jeg har også skrevet en god del om ting jeg tenker på, synspunkt og dyrevern, og føler faktisk at jeg er stolt over disse innleggene også. Jeg følte ikke stolthet for innleggene mine før, men nå kan jeg det. Ikke pga den litt bedre grammatikken, men fordi jeg føler jeg har formulert mine tanker bra, og at det er en interessant lesning, ikke bare for meg, men kanskje også andre. Jeg er enda litt forsiktig i måten jeg skriver ting på, men dette er fordi jeg er en person som ikke liker å plage andre, ikke fordi jeg er redd for kritikk. Noen av innleggene mine er krasse, men de går aldri mot enkeltpersoner, og jeg prøver å forklare på en slik måte at folk ikke kan misforstå. Og om noen misforstår, så får de bare si ifra, også kan man forklare ting litt nærmere. 

Dette innlegget er ikke skrevet for å si "Se så flink jeg har blitt". Poenget er at man kan lære mye om seg selv, med å se hvordan man har forandret seg, i måten man skriver på, hvordan man presenterer seg selv for omverdenen, og hvordan man tenker. En blogg er litt som en dagbok, bare at man bare legger ut det man ønsker at andre folk ser. Jeg trodde ikke at det skulle være så synlige forandringer på bloggen min, som det var. Jeg viste jo jeg hadde forandret meg som person, i den forstand at jeg kjenner meg selv bedre, og føler meg tryggere, men at det skulle vises så godt i det jeg har skrevet var fascinerende. Å analysere seg selv, sin egen blogg, sitt eget forfatterskap osv, er nok en veldig smart ting å gjøre innimellom. Det er også ganske gøy å se hvordan man utvikler seg.



Har du gjort noe lignende?

#tanker #blogganalyse #analyse #forandring #hildur90 #mshildur90



3 kommentarer

Elishy

18.10.2015 kl.18:38

Ja. Har gått tilbake og sett på tidligere blogger og innlegg jeg skrev på facebook. Blir flau over meg selv og hvordan jeg en gang var, men samtidig - det var jo sånn alle på min alder var!

Hildur

18.10.2015 kl.18:41

Elishy: Det er litt flaut, men var jo sånn man var den gang, og det er jo morsomt :P

militaten

04.11.2015 kl.23:34

jeg er bare glad jeg skjønte tidelig og holde mine mørke tanker for meg selv og ikke begynne å ytre meg på nett om det :P

Skriv en ny kommentar

Hildur

Av og til føler jeg meg malplassert i denne verdenen. Som om jeg ikke helt passet inn. Derfor har jeg brukt livet mitt på å drømme meg bort i bøker, musikk, spill og bilder. Jeg har en svakhet for det meste som ikke er sett på som vanlig, men har hele livet mitt prøvd å skjult dette for å passe bedre inn. Men dette er det slutt på nå. For utenom å drømme meg bort er interessene mine: Dyr, gå i naturen og bare være til, hekle, tegne, scrappe kort, ta naturbilder, gå på bruktbutikk, skrive, hagearbeid osv. Har også begynt å lære meg å spille på mandolin. Er litt nerd så har en annen blogg som heter mshildur90.blogg.no. Kontakt: mshildur90@hotmail.com



hits