Jeg blir ikke respektert som et voksent menneske!


Jeg er lei av at mine synspunkt ikke blir respektert. Jeg kan godt ha feil til tider, men når det jeg sier bare blir ignorert fordi jeg er ung, barnslig og barneløs, da blir jeg faktisk irritert. Det ender opp med at jeg føler med som noe mindreverdt. Jeg er mindre verdt enn andre mennesker fordi jeg er yngst i flokken, og fordi jeg ikke har noe ønske om å presse ut et barn. Iallefall i andres øyne. 

Jeg vil ikke virke som en selvdigger, men jeg vet hva mine sterke sider er. Jeg har kanskje ikke mann, barn, fullført utdannelse eller penger, men jeg er verdt noe. Jeg tar stolthet i det jeg kan godt. Og det at jeg leser, skriver, og elsker å ta til meg informasjon og kultur, burde ikke bli ignorert bare fordi jeg er ung. Dessuten føler jeg at jeg er god til å videreformidle mine tanker på en slik måte at det gir rom for diskusjon og uenighet, uten at det ender opp med at vi blir dødelige fiender.. Så når noen ignorerer mine synspunkt og mine erfaringer (ja, jeg har samlet opp et par erfaringer på min "korte" levetid), så blir det som at de ignorerer det jeg føler er mine sterke sider. Det jeg er fornøyd med når det kommer til meg selv blir dysset ned av andre, og da står jeg bare igjen med mine mange dårlige sider. Det føles nesten som at folk mener jeg ikke skal si noe, annet enn "Ja Mester".

Og seriøst, jeg er faktisk 25 år, så jeg vil ikke si at det å se på meg som en ungdom er helt på sin rette plass lengre. Jeg er en voksen kvinne. 

Dette skjer heldigvis ikke over alt. På jobben jeg hadde før sommeren ble jeg faktisk respektert, og det føles godt. De andre ansatte spurte hva jeg syntes om ting, og hørte på mine synspunkt. Og som sagt kan jeg godt ta feil av og til, men det er likevel godt å bli hørt.

Det handler ikke om å booste egoet mitt, og at folk skal si at jeg har rett hele tiden, jeg vil bare bli hørt og respektert. Og jeg er langt fra den eneste som bare ønsker dette.



#respekt #barneløs



4 kommentarer

morellen

19.07.2016 kl.13:47

Jeg er den eldste jenta i ''barneflokken'', og den eneste som er etablert. Folk har derfor masa om at jeg skal presse ut et barn i over to år nå - jeg blir 24år i August. Jeg har sagt igjen og igjen at jeg og mannen min ikke ønsker å sette et barn til verden av forskjellige grunner, men blir stadig møtt med ''du er så ung, du vet ikke hva du vil enda.'' ''Skal du nekte foreldrene dine barnebarn? Det er jo egoistisk'' eller min favoritt ''jaja'' Endte med at jeg skrev og delte en video på facebook (fra NRK debatt, en kvinne som fortalte at hun ikke ønsket å bære frem et barn), og etter det har ting roa seg litt på den fronten.

Selvom jeg er den nest eldste, blir jeg fortsatt behandlet som et barn, fordi jeg har meninger, drømmer og livsmål som ikke passer for alle andre. Det er jo en stor selvmotsigelse, da jeg har mer livserfaring enn resten av søskenflokken også, men fordi man tenker litt annerledes, er man med en gang ikke moden...

Jeg har heldigvis en venneflokk som for det meste respekterer mine syn og meninger, og slik meg også. Syns det er synd at du ikke føler deg respektert, men vit at jeg syns det er sterkt å stå frem med sine meninger og sine særegenheter. Og jeg respekterer deg for det!

(Veit du ikke fisker etter å høre det, men jeg ville si det likevel ;) )

Hildur

19.07.2016 kl.14:02

morellen: Ja det er nok ganske vanlig dette her:) Jeg har også venner som respekterer meg for den jeg er, så det er ikke bare negativt da. Og søsknene mine er for det meste støttende ;) Jeg snakket med søsteren min om at jeg egentlig hadde lyst å jobbe med noe kreativt, og da sa hun bare "men det har du tid til å gjøre!" og det var det liksom :) Jeg har nok også litt andre ønsker enn "folk flest", og er vel derfor de litt eldre ser på meg som umoden. Men jeg jeg har vært bombastisk på det hele mitt liv at jeg ikke vil ha unger, og om jeg en gang ombestemmer meg (noe som er lite sannsynlig), så skal jeg adoptere :)

morellen

19.07.2016 kl.14:08

Mannen og jeg snakker også om å adoptere, hvis vi noen ganger kommer i en situasjon hvor vi kan vurdere å få barn. Er jo mer enn nok barn der ute som trenger gode hjem, tross alt!

Hildur

19.07.2016 kl.14:16

morellen: ja sant :)

Skriv en ny kommentar

Hildur

Av og til føler jeg meg malplassert i denne verdenen. Som om jeg ikke helt passet inn. Derfor har jeg brukt livet mitt på å drømme meg bort i bøker, musikk, spill og bilder. Jeg har en svakhet for det meste som ikke er sett på som vanlig, men har hele livet mitt prøvd å skjult dette for å passe bedre inn. Men dette er det slutt på nå. For utenom å drømme meg bort er interessene mine: Dyr, gå i naturen og bare være til, hekle, tegne, scrappe kort, ta naturbilder, gå på bruktbutikk, skrive, hagearbeid osv. Har også begynt å lære meg å spille på mandolin. Er litt nerd så har en annen blogg som heter mshildur90.blogg.no. Kontakt: mshildur90@hotmail.com



hits