hits

Adjø 2017 (du vil kanskje bli savnet?)


Nå er slutten av 2017 her, og jeg sitter igjen med en suppe av følelser, akkurat som i fjor. Fjorårets innlegg var kanskje litt vel mørkt og deprimert når jeg tenker tilbake, siden jeg kanskje så litt mer på det negative enn det positive. Fjor var et vanskelig år, siden jeg mistet jobben jeg trivdes med, ble syk og gikk en usikker tid i møte, men mye positivt skjedde også. 

Jeg tror med hele mitt hjerte at det å se på det positive er sunnere enn å se på det negative, og dette skal jeg prøve på dette året. 

Jeg begynte året med å få praksis på Leirfjord bibliotek, hvor jeg trivdes veldig godt. Jeg sorterte bøker, snakket masse tull med bibliotekaren, og spilte masse ludo med flyktningene. De var en fin opplevelse, selv om den viste meg akkurat hvor lite jobb jeg faktisk klarte. Jeg klarte det jeg fikk i oppgave, og jeg pushet meg selv, så selv om det var slitsomt viste jeg jo meg selv at jeg klarer noe. At jeg ikke er bortkastet. Jeg jobbet der i to måneder, helt til jeg flyttet til Trondheim og ble samboer med kjæresten. Det å bo over 7 timer unna kjæresten funker ikke helt, spesielt når man er ute i praksis og ikke har mulighet til å reise så mye, så derfor flyttet jeg til han. Så begynte et styr uten like med ny fastlege som var totalt inkompetent, nav-tull, feilinformasjon, og en hel rekke med hindringer. Alle legene jeg møter på sier jeg har fibromyalgi, men likevel sitter jeg enda uten en fastsatt diagnose, siden den første fastlegen i Trondheim var en amøbe (som samtidig trodde han viste alt). Jeg har nå fått ny fastlege, og henne er jeg veldig fornøyd med, og håper å få diagnosen satt iløpet av 2018. Jeg er slettes ikke noe diagnose-jeger bare så det er sagt. Men når man vet man er syk og legene sier de vet hva som feiler, så er det litt ekstra slitsomt å ikke ha det på papiret, siden det hjelper meg når det kommer til både Nav, skolegang og jobb. Men det får så være. Etter at jeg flyttet til Trondheim, fikk jeg praksisplass på Ranheim fotballklubb, som kontormedarbeider, hvor jeg var i over to måneder. Der trivdes jeg veldig godt, og fikk mange interessante oppgaver, slik som å lage banekart til åpen dag, som alle elevene som kom fikk utdelt!

Ellers har jeg hatt en flott tur til Tromsø, en del turer til Tustna, og et par turer hjemover, noe som har gjort godt! Og i jula dro vi hjem og feirer jul med min familie, noe som var koselig!

Det som har vært aller best med dette året, foruten å flytte inn med en fin fyr, har vært at magen har roet seg veldig. Jeg nevnte i fjor at magen var fryktelig, men at den hadde blitt litt bedre etter å ha mer eller mindre kuttet ut rødt kjøtt og sterke ting. Nå har jeg kuttet ut gluten og laktose, og magen er så mye bedre! Jeg må enda være forsiktig med sterk mat osv, men den er mye mer stabil. For noen høres dette kanskje ut som småsaker.. Men prøv å se for deg at du hadde måtte sittet dagen lang på toalettet annenhver dag, og du forstår kanskje hvor slitsomt og upraktisk det kan være! 

Den psykiske helsen har det gått litt opp og ned med. I fjor hadde jeg masse angst fordi jeg var syk og ikke viste hva framtiden kom til å bringe, og den angsten er der enda, men ikke like ille som tidligere. Jeg har fått oppleve at jeg enda får til ting, så jeg vet jeg kan, bare at det kanskje krever mer av meg og tar lengre tid. Jeg har trent litt, og selv om jeg blir sliten og får mye vondt, vet jeg at jeg klarer det. Jeg har jobbet litt, og vet at jeg klarer, selv om jeg blir sliten og får vondt. Det å vite at man kan er faktisk så mye verdt! 

Så alt i alt vil jeg si at dette har vært et mer positivt år enn fjoråret. Det har vært mye styr, og jeg føler alltid at jeg ikke får gjort alt det jeg vil gjøre, men det har vært mye positivt å fokusere på også. Jeg vet ikke om jeg blir å savne dette året, men jeg blir nok ikke å huske det som er fryktelig år, bare et år som var litt "blæææ"..

#2017



Én kommentar

James Madison

31.12.2017 kl.10:05

Godt nytt år! :D

Skriv en ny kommentar

Hildur

Av og til føler jeg meg malplassert i denne verdenen. Som om jeg ikke helt passet inn. Derfor har jeg brukt livet mitt på å drømme meg bort i bøker, musikk, spill og bilder. Jeg har en svakhet for det meste som ikke er sett på som vanlig, men har hele livet mitt prøvd å skjult dette for å passe bedre inn. Men dette er det slutt på nå. For utenom å drømme meg bort er interessene mine: Dyr, gå i naturen og bare være til, hekle, tegne, scrappe kort, ta naturbilder, gå på bruktbutikk, skrive, hagearbeid osv. Har også begynt å lære meg å spille på mandolin. Er litt nerd så har en annen blogg som heter mshildur90.blogg.no. Kontakt: mshildur90@hotmail.com