hits

Må dessverre slenge meg på #MeToo.. 2

De fleste er nok litt lei av å høre om Metoo-saken, men samtidig er det en veldig viktig sak, som i det lange løpet kan gjøre livet til både kvinner og menn enklere. Som kvinne har jeg selv opplevd ting som ikke har vært ok for en femmer, og selv om det aldri har vært snakk om voldtekt eller voldelige opplevelser, er det likevel verdt å snakke om, da det viser hvor mye rart vi kvinner må gjennom i livet. Kanskje vil det i framtiden være slik at vi slipper å gå gjennom så mye tull, men fram til da får vi bare kjempe på videre. 

Bildet er lånt fra Pexels.com, og er copyrightfree.

Min første opplevelse skjedde da jeg var 16. Jeg var nyligen flyttet ut for første gnag, og leide hybel hos en gammel alkoholiker. Jeg trivdes ikke akkurat der, da jeg delte bad med han (og det var veldig skittent), han så på 70-tallsporno (meget høylytt) midt på natta, og han var som sagt en alkoholiker. Når jeg flyttet inn fikk jeg høre at den siste leietakeren hans hadde flyttet ut uten å sagt ifra og bare lagt igjen nøkkelen sin i postkassen, noe som ga meg noen røde varselslys i hode, men da jeg flyttet inn var jeg 15 og var ganske naiv. En kveld kom han opp til meg og banket på døren min. Jeg husker ikke hva han spurte meg om, jeg tror det var noe angående gjester og brannsikkerhet, noe vi allerede hadde snakket om ti ganger tidligere. Plutselig strøk han meg over håret og fortalte meg på en flørtende måte at jeg var vakker. Jeg hadde akkurat fylt 16, og hadde aldri opplevd noe slikt før. Jeg sa kort takk og skyndte meg å si god natt, og låste døra. Jeg husker jeg var livredd, og viste med en gang at jeg skulle flytte fort som faen. Jeg fant meg heldigvis en ny hybel iløpet av noen uker, og flyttet, men de ukene etter dette var et helvette. Jeg bodde jo fremdeles hos han, og han hadde jo nøkler inn til hybelen min, så jeg følte meg aldri trygg. Heldigvis skjedde det aldri noe, og han husket sikkert ikke at det skjedde en gang. Vi snakker om fyren som glemte igjen en bukse full av bæsj på badet i ei uke liksom, så han var ikke den mest stabile typen. 

Den andre opplevelsen som virkelig satte spor i sinnet mitt, var med en, i den tiden, god venn av meg. Han kom på besøk og skulle overnatte en natt, men endte opp med å være på besøk i fire dager siden han ikke tok hintet om at jeg ville ha han ut. Nesten med en gang han kom inn døren min, begynte han å mase om sex. Faktisk mase. Han mente at jeg og han kunne jo selvfølgelig gjøre det sammen, selv om vi bare var venner, og selv om jeg sa at jeg ikke var interessert fortsette han å mase, og til slutt kverulere. Personen hadde datet en del yngre jenter, så kanskje hadde han erfart at det går an å mase seg til sex, men på meg funket det ikke, selv om jeg enda var ganske naiv og forsiktig av meg. En av kveruleringene hans var at det var samfunnet som sa at vi ikke kunne ha sex, ikke jeg selv som sa det. Noe jeg ble forbannet over og sa at jeg ikke ville ha sex med han fordi jeg ikke ville ha sex med han. Fram til da hadde han bare vært en venn, og jeg hadde ingen seksuelle tanker om han. Og hadde jeg ikke vært interessert da, hadde jeg nok ikke blitt interessert i han av at han maste og kverulerte fordi han hadde lyst på sex. 

Han tok virkelig ikke nei for et svar, selv om han aldri ble fysisk mot meg. Hver time var det nye ting han prøvde å komme med. Når vi skulle se film ville han vi skulle ligge ved siden av hverandre i sofaen, og når jeg sa nei takk fordi det ville gjøre meg ukomfortabel, fikk jeg samme regle om at det var samfunnet og ikke jeg som mente det. Når vi skulle legge oss maste han om at vi kunne sove i samme seng, men jeg la ut madrass til han, og la til og med på sengklær for han, siden han påsto han ikke kunne det (sikkert et forsøk på å få meg til å ikke orke å re opp for han slik at han kunne få sove med meg). Om morgenen hintet han om at han hadde stå, så jeg bare gikk ned å lagde meg frokost. Hele tiden mens han var her maste han og hintet, og jeg hadde aldri nok mot til å kaste han ut (noe jeg skulle gjort). Den siste natten satt vi oppe hele natten for å game litt, og planen var at vi skulle være våkne til han skulle reise, men vi begge to ble kjempetrøtte. Det var iskaldt på soverommet, og jeg var supertrøtt, så da han kom å la seg i senga mi "for å få varme", orket jeg ærlig talt ikke si noe imot det. Ingenting skjedde (tror jeg), jeg sov som en stein, og fikk endelig sendt han ivei da vi våknet. 

Og selv om ingenting direkte skjedde, følte jeg meg psykisk voldtatt da han dro. Å bli mast på i så mange dager, og å få så lite respekt av en person man tidligere hadde likt som en venn, gjør noe med en. Og noen kommer sikkert til å si at jeg bare kunne jaget han ut, og ja det kunne jeg i teorien. Men jeg var en veldig forsiktig person, som hatet konfrontasjoner. Jeg fortalte han hva jeg følte over telefonen i ettertid, fordi jeg turte ikke gjøre det ansikt til ansikt. Ærlig talt var jeg en svak person, men det gjør ikke det han gjorde greit på noen slags måte. Når noen sier nei så betyr det nei. Men dessverre er det mange som ikke forstår det.

Og mange utnytter nok jenter som ikke helt klarer å stå opp for seg selv. Jeg har opplevd så mye rart over nett og med menn jeg har møtt, at jeg blir dessverre ikke sjokkert over alt som kommer ut nå. Det har vært så mange småting jeg har erfart, som jeg ikke orker skrive om her, som ikke har vært ok. Så mange ganger har jeg opplevd menn som prøver å utnytte naiv ungdom, og det er skremmende. Heldigvis er langt fra alle menn slik, og de fleste menn forstår at slike her ting ikke er ok. Og det er nok også en del menn som opplever ting som ikke er ok også, jeg bare skriver ut ifra min egen opplevelse som kvinne.


#metoo #IkkeOk

Unger har blitt statusgjenstander! 1

Jeg har vært lite på blogg.no i det siste, men i dag hadde jeg noe å skrive om, men med en gang jeg går inn på forsiden fikk jeg en ny ide. Som mange kanskje vet så er jeg veldig kritisk til mamma- og pappa-bloggere, siden de ofte overdeler sine barns liv, og tjener penger på sine egne barn. Vil du lese akkurat hva jeg mener om det, kan du trykke på denne linken: http://hildurs.blogg.no/1445011377_skvis_ut_en_baby__tje.html

Det jeg så i dag var at en av foreldrebloggerne her har laget en egen Instagram for babyen sin. Personlig synes jeg det er en ufattelig creepy ting å gjøre. Ikke bare er det veldig egosentrisk (siden det er du som får glede av profilen, ikke babyen), men du åpner også opp for at hvem som helst kan følge med på livet til barnet ditt. Det vil si at syke fæle folk kan følge babyen din, som i verste fall får ideer om å gjøre noe mot ungen din. Jeg vet at foreldrene velger selv hvor mye de vil dele, og man kan gjøre det på en smart måte. Men jeg får likevel følelsen av at de bare bruker barna for å få oppmerksomhet, og uansett hvor forsiktig man er når man deler noe på en offentlig profil så er det enda offentlig. Barna blir liksom en gjenstand som de bruker for status, oppmerksomhet og sin egen glede, på lik linje som trenden med veskehunder gjorde små hunder til statusobjekt og ikke levende individer.

Bildet er fra Pexels.com, og er uten copyright.

Og når barnet blir større, er det kanskje ikke helt bra at hun/han har en instagramprofil med tusenvis av følgere? Enten vil ungen synes det er ekkelt at folk har fått sett så mye av livet dens, ellers så kanskje synes hun/han det er kult og blir i tidlig alder veldig bevist på likes og følgere. Jeg vil si at barnestjerner fra Hollywood ofte har vist og fortalt hvorfor det ikke er bra å vokse opp i det offentlige, så hvorfor selge ungen sin på denne måten? Jo, fordi det skaper klikk og muligens penger. Det er ikke for barna sin del, og det er bare tull å tro noe annet.


#barn #foreldreblogg #mammablogg #pappablogg #sosialemedier #nettvett

Hildur

Av og til føler jeg meg malplassert i denne verdenen. Som om jeg ikke helt passet inn. Derfor har jeg brukt livet mitt på å drømme meg bort i bøker, musikk, spill og bilder. Jeg har en svakhet for det meste som ikke er sett på som vanlig, men har hele livet mitt prøvd å skjult dette for å passe bedre inn. Men dette er det slutt på nå. For utenom å drømme meg bort er interessene mine: Dyr, gå i naturen og bare være til, hekle, tegne, scrappe kort, ta naturbilder, gå på bruktbutikk, skrive, hagearbeid osv. Kontakt: mshildur90@hotmail.com