Ta en sjanse! 0

Har du noen gang hatt så mange ønsker og ideer at hjernen din har nesten følt som om den kunne sprenges? Sånn er det ofte til meg, noe som både er positivt og negativt. Det positive med det er at du har ting du kan gjøre, ting du kan jobbe mot og du føler deg ganske kreativ. Det negative derimot er at av og til blir det så mange ideer og ønsker, at du ikke får gjort en døyt. Den negative delen er dessverre den som veier tyngst for meg akkurat nå.

Jeg har jo ti tusen hobbyer egentlig, som jeg aldri bruker noe særlig tid på, for utenom YouTube og tegning da. På YouTube prøver jeg å legge ut noe minst annenhver dag, så derfor bruker jeg jo litt tid på det hver dag egentlig. Tegning er egentlig ganske sjeldent jeg holder på med, men jeg har da tegnet litt i det siste (til YouTube). Men alt annet blir bare glemt. Eller ikke glemt direkte, men husket på, for så å bli ignorert. Og når det kommer til alle ideene jeg har, så er det på et vis så tungt å starte. Jeg har lyst å gjennomføre dem, men det første steget er bestandig litt vrient. 



Jeg har lyst å skrive bøker, lyst å være flink med mandolinen, lyst å tegne flotte tegninger og jeg har lyst å lære meg å animere. Alt dette vil jeg definere som store ønsker. Det er jo ikke bare bare å skrive ei bok, og det er det som har stoppet meg fra å prøve, for tenk om det er for vanskelig, tenk om det blir ei dårlig bok og tenk om jeg feiler. Det er jo fælt å feile på noe du har veldig lyst å få til.

Men noe rart har skjedd den siste måneden. Jeg har på et vis bestemt meg for at ingenting er umulig om man bare bestemmer seg for det. Om man bare sitter å tenker "jeg har lyst å gjøre det og det, men jeg tørr ikke fordi jeg ikke vil feile" så får man jo ikke gjort noen ting. Og jeg vil ikke gå hele livet mitt å tenke på denne måten, og jeg vil heller ikke ende livet mitt med tanken "jeg har ikke gjort noen ting".

For 2 år siden fantaserte jeg om å begynne å lage videoer og legge disse ut på YouTube, men det virket så skummelt. For tenk om jeg bare fikk stygge kommentarer, og tenk om folk så på meg som at jeg "prøvde for hardt" eller at de tenkte "hvem tror hun at hun er?". Tingen er at folk vil alltid tenke stygge ting om folk som prøver å gjøre litt spesielle ting, og man må bare gi litt faen i dem for å si det sånn. Så jeg prøvde å legge ut videoer, som var helt forferdelige å se på, hvor lyden hang etter videoen, og videokvaliteten var elendig, og jeg fikk faktisk en del hyggelige kommentarer på dem (selv om kvaliteten var crap), og det endte med at jeg ble oppdaget av noen i XioCo og jeg kom inn i et godt samfunn, og har fått mange gode venner etter det, takket være at jeg la ut de drittvideoene. 

Så hvor hadde jeg vært om jeg ikke hadde tatt den sjansen og fulgt denne ideen om å legge ut videoer? Vel, nå blir jo dette bare teoretisk, da det er vanskelig å vite, men jeg tror livet mitt hadde vært verre. Jeg hadde ikke hatt alle de gode vennene jeg fikk gjennom spillingen, da jeg ville fortsett å spille alene mest sannsynlig. Jeg ville hatt venner selvfølgelig, men de fleste av dem bor langt unna og vi har derfor ikke så mye kontakt. Kanskje ville jeg heller brukt mer tid på noen andre hobbyer isteden for spilling, men kjenner jeg meg selv rett, så tror jeg at jeg fremdeles ville spilt mye, og dette ville nok vært hovedhobbyen min. Jeg ville heller ikke hatt den gode følelsen jeg får av at noen faktisk liker videoene mine. For det er faktisk en flott følelse å få høre at det jeg lager blir likt, og at jeg gjør dagen bedre for enkelte. Eneste positive som ville kommet ut av det, var at jeg ville brukt mindre penger på spill og datautstyr liksom. Jeg er ganske sikker på at livet mitt ble bedre av at jeg tok den sjansen. 

Poenget mitt er vel rett og slett at man må ta sjanser her i livet, og har man en drøm, så bør man prøve å gjennomføre den, selv om det føles skummelt og uoppnåelig, eller at du har så mange av dem at du blir distrahert. Jeg har nesten alt for mange hobbyer, når alt kommer til alt. For jeg kan jo ikke være kjempeflink i alt. Døgnet har ikke nok timer. Men det burde jo ikke stoppe meg fra å prøve å bli god i noe liksom. Det er ikke som at jeg må bli flink i alt eller ingenting. 

Jeg vet ikke hva framtiden vil bringe, men jeg tror jeg skal prøve å ta litt mer sjanser fra nå av. 

 

#hildur90 #mshildur90 #hobby #drøm #livet

Dyrebutikker må ta ansvar! 4

Jeg trodde i mange år at dyrebutikker var plassen man kunne få sikker info om dyr og hvor man kunne kjøpe ting som var bra. Jeg elsket dyrebutikker, da jeg kunne gå å se på alt det kule man kunne gi til dyrene, for å ikke snakke om å se på de søte dyrene de hadde der. 

Så feil kan man ta altså. Dyrebutikker er jo tross alt butikker, og man slettes ikke stole på dem. De som jobber der trenger egentlig ikke vite noen ting om dyr, og selv om de jobber der, betyr det ikke at de bryr seg et døyt om dyrene. Og om de kan noe om dyr, og faktisk bryr seg, så blir de holdt igjen av sjefene for butikken eller kjeden. De vet bedre, men får ikke lov å gjøre positive forandringer i butikken. 


Dallas koser seg på gulvet.

Første problemet ligger hos de ansatte som ofte ikke vet nok til å svare på spørsmålene til kunden. Ofte har jeg spurt om ting, og bare fått diffuse svar tilbake. Om de ansatte heller ikke vet så mye, men prøver å svare på ting, er det lett at feil skjer. Jeg fikk fortalt en historie om en familie som ville kjøpe seg en ørkenrotte. De visste ingenting om disse fantastiske skapningene, men spurte derfor butikkansatte om hjelp. Blant annet spurte de om man kunne løfte ørkenrotter etter halen. Dette fikk de et bestemt ja på som svar, og de dro hjem med ørkenrotta. Første gangen de løftet den opp, selvfølgelig etter halen, så skled rett og slett huden av halen til ørkenrotta. Dette er en forsvarsmekanisme hos ørkenrotter, og derfor er det viktig at man aldri løfter dem på dette viset. De dro til dyrlegen med den, og dyrlegen prøvde å redde den, men det gikk ikke. Familien har jo også skyld i dette, da de ikke visste noe om dyret de hadde kjøpt, noe man alltid burde gjøre før man skaffer seg dyr, men kanskje hadde de lært etter hvert, og ørkenrotta kunne fått et godt liv, hadde det ikke vært for den idioten av en butikkansatt.

Andre problem er hvor lite dyrebutikkene og deres produsenter bryr seg om dyrs velvære. De selger ting som rett og slett kan være skadelig for dyrene, og når man kommer med spørsmål om hvorfor det er sånn, så får man til svar at «kundene ønsker dette». Vel, kundene ønsker dette fordi dem vet ikke bedre. Mange som skaffer seg dyr, går ut ifra at dyrebutikkene bare selger ting som er bra, og de tror dermed at alt i hyllene der er kvalitetsvarer. Dette er så feil som det bare er. Maten som blir solgt spesifikt til ulike dyresorter inneholder ofte ting de ikke skal ha. Blant annet selges det yoghurtdrops for kaniner, selv om de ikke skal ha meieriprodukter, og selv om disse godbitene inneholder sykt mye sukker. Og dette er ikke de eneste godbitene til dyr som inneholder skadelige stoffer dessverre. De selger også løpehjul til gnagere, som de vet er for små for dyrene. Tingen er at om løpehjulet er for lite, så vil gnageren belaste ryggen sin når den løper der. Dessuten selger de ofte løpehjul som klør lett kan sette seg fast i, eller som haler lett kan sette seg fast i. Hamstervatt er jeg heller ingen fan av, men det selges som varmt hvetebrød. Tingen er at fibrene i hamstervatten lett kan surre seg rundt ben og andre kroppsdeler, og det har vært tilfeller hvor gnagere har mistet ben, eller til og med livet. Hamstervatten kan nemlig surre seg rundt halsen deres til og med. 


Albert ute i luftegården.

Om man bare leser litt om produkter i bøker som faktisk er skrevet av folk som bryr seg, og som kan mye, så ser du lett hvor mye søppel dyrebutikkene selger. 

Når du ser på dyrene som dyrebutikken selger, legg merke til burene deres. De er ofte små, og med bare det helt nødvendige av utstyr. Dyrene har mat, drikke, hus, og kanskje et par småting til, alt etter hvor heldige de har vært med hvor de havner. I en dyrebutikk her i Tromsø, så jeg ei ørkenrotte, som hadde mat, vann, hus, burunderlag og en tunnel. Det var alt han hadde å holde på med. Var det rart at alt han gjorde mens jeg var der, var å prøve å komme seg ut av buret? 


Ronja og Gobi i buret sitt. 

En annen ting jeg reagerer på, er at mange dyrebutikker sender dyr til avlivning om de blir for gamle. For hvem vil vel kjøpe et dyr som er voksent liksom. Det varierer ut ifra hva slags dyr det er selvfølgelig, og noen dyrebutikker har åpnet for samarbeid med dyrebeskyttelsen, så flest mulig dyr skal få et hjem, men det er langt fra alle. 

Og alt dette er veldig forvirrende for en kunde. Jeg er ofte i dyrebutikker selv, og kjøper godte og sånt til ørkenrottene mine, men det er veldig vanskelig å finne ut om det er bra eller dårlig for dyrene. Alle produkter påstår de er supersunne og bra for dyrene, og de er best i test osv, men mye av det er bare bullshit. Og når ikke de ansatte vet bedre, eller vet bedre men ikke sier noe, så går man der og ikke helt vet hva man skal tenke og gjøre.

Dessuten, tenk på det inntrykket dyrebutikker sender ut til kunder som ikke vet bedre. Jeg trodde lenge at dyrene der hadde det bra, og at det de hadde var nok, men i ettertid har jeg jo forstått at det slettes ikke er sånn. Og dette gir meg mye dårlig samvittighet. Jeg trodde dyrene jeg har hatt opp gjennom livet mitt har hatt det bra, men nå vet jeg jo en god del ting som skulle vært forskjellig. Og det er vel litt derfor jeg er så opptatt av dyrevelferd. 


Rasmus i buret. "Eg vil ut!"

Mange tenker enda at kaniner kan spise hva som helst, at de bare trenger et lite bur og litt godbiter, så er de lykkelige. Men det stemmer ikke. Mange stoler blindt på dyrebutikkene, og deres ansatte, noe de ikke burde. Folk må begynne å tenke selv, og kreve ting av dyrebutikken og deres produsenter, for det er bare sånn man kan skape forandring i en butikk, nemlig at kundene krever mer. De som jobber i en dyrebutikk burde vite nok til å ikke komme med feilinformasjon, og produsentene burde ikke produsere ting som det er bevis på ikke er bra for dyr og dyrene i dyrebutikken burde ha rett på et godt liv, selv når de er i butikken. Ideelt skulle dyrebutikker vært en plass man kan søke informasjon om dyr og deres velferd, som man kunne stole på. Og hvor ansatte kunne klare å informere folk som ikke var forberedt på å skaffe seg dyr, om hva slags ansvar det er og hva de trenger. 


"UTE!"

Og nei jeg sier ikke at alle som jobber i dyrebutikker er onde. Jeg ville bare poengtere at det skjer mye feil i den bransjen, som burde rettes opp i, og at det er vårt ansvar om det skal skje. 

 

Oppdatering: Snutesituasjonen, IGJEN! 0

Så, nesen til Laura har blitt verre igjen. Det er ikke pga gitter eller skarp trespon, da de ikke har hatt tilgang til gitter, og jeg har byttet til et nytt og mykere spon. Min teori nå er at det er enten dopapiret eller pappen de har fått som hun reagerer på. Skal rengjøre buret deres (igjen) så det ikke er noe mer rester av papp og papir, og se om det hjelper. Ellers er hun i fin form, og vi vet jo at det ikke er parasitter ettersom jeg var til dyrlegen med dem for ikke lenge siden. Skal også lese litt og se om det kan være noe mer de reagerer på. Noen småtroll kan jo reagere ulikt på ulike ting. 

Dette er slettes ikke noe gøy..

 

#ørkenrotter #ørkenrotte #gnager #hildur90 #dyr

Ny oppdatering: Snutesituasjonen! 1

Skulle bare komme med en liten oppdatering igjen. Nesen til Laura ser nå ganske fin ut. Såret er ikke åpent og ikke betent, og det har begynt å gro hår på nesen hennes igjen. Det virker rett og slett som at det var pga at de hadde spist for mye på gitteret de siste dagene før det skjedde. Ellers er alle småtrolla i fin form, og løper rundt som noen tullinger!



Gammelt bilde.

#ørkenrotte #dyr #hildur90 #mshildur90

Oppdatering: Snutesituasjonen! 2

Jeg var til dyrlegen i totiden i dag, og ørkenrottene har ikke parasitter. Dyrlegen tok en test med en tapebit mens jeg holde Laura i handa og sjekket etter egg osv. Litt stolt at jeg klarte å holde henne fast, for håndterer aldri ørkenrottene sånn (lar de springe mer fritt selv), så både de og jeg er uvant med det. Dyrlegen kom fram til to teorier. 1: Den nye type trespon jeg bruker er for hardt mot nesen. 2: Jentene har spist for mye på gitteret når de har kjedet seg den siste tiden, og dermed har Laura skrapet opp nesen på det viset. Jeg tror egentlig det er teori 2 det er, da jeg ikke har vært så flink å lufte dem etter TG, men skal bytte ut sponen også for sikkerhets skyld. Jeg får også ta av gitter-delen av buret for å se om det hjelper. Om det hjelper får jeg heller finne et større akvarium til dem, så de får nok plass, for det akvariet de er i nå er alt for lite til dem begge to. Også blir det fra nå av daglige turer på badegulvet for dem, og Ronja. 

Laura måtte i eget bur i går, da nesen hennes begynte å blø, ettersom Orla slikket på såret. Men etter ca 6 timer fant jeg ut at de måtte få sammen igjen, da ingen av dem hadde sovet noe på den tiden de var fra hverandre. Såret hadde også fått litt tid på seg til å lege, så de lot det være i fred og det har ikke blødd siden. De ble dessuten overlykkelig for å være sammen igjen, og ble helt hyperaktive. 

Her var de adskilt fra hverandre, noe som var forferdelig!


Ronja bor akkurat nå oppå fryseren, men hun skal snart tilbake til sin faste plass ved de to andre.


Det kostet 600 kroner til dyrlegen ca, men det var absolutt verdt det, for å få tips om hva jeg kunne gjøre og for å få høre at det ikke virket som det var noe alvorlig. Såret til Laura er ikke betent, og det ser ut som det gror greit. 

Nå skal jeg straks bytte spon i buret ettersom småtrollene endelig har våknet, de sovnet med en gang de kom hjem fra dyrlegen. 

#ørkenrotte #dyr #dyrlege #hildur90 #mshildur90

Bekymret ørkismamma! 3

Da jeg sto opp i dag så jeg plutselig at Laura (den svarte ørkenrotta) hadde mistet en god del pels rundt nesen. Jeg fikk panikk og skyldfølelse fordi jeg ikke hadde sett det før det ble så ille, ringte dyrlegen, og fikk time til henne og Orla..men ikke før i morgen. Jeg har lest litt om sykdommer ørkenrotter kan få, iallefall nok til å se om noe er galt, og tror det kan være parasitter. Det kan selvfølgelig være andre ting også. Jentene mine virker frisk å raske ellers, pelsen er blank og de er aktive, men jeg tar ikke noen sjanser. I dag blir jeg nok å være helt paranoid, sjekke temperaturen stadig vekk, se til dem hver halvtime og rett og slett være den beste ørkismammaen jeg kan være. Når de blir syke tåler de jo mindre enn vanlig, så jeg tenker at å ta dem med ut på badet kanskje ikke er den beste ideen. Dessuten er det greit å vaske badet sånn i tilfelle jeg må vaske begge burene grunnet parasitter osv, så har jeg iallefall en ren plass å putte ørkenrottene. Orla har antydning til pelstap på nesa, mens Ronja ser helt vanlig ut. Og det er noe med Laura og Orla, så blir jeg nok å ta med Ronja til dyrlegen også en dag. Om de trengte medisin så skulle jeg få til Ronja også, men tenker også at Ronja er gammel, og da kan det være greit med en liten sjekk av henne. Jeg blir helt paranoid av dette for å si det mildt!



Snakket med hun på dyreklinikken, og henne de har fått time hos er flink på gnagere, både små og store, så det er jeg lettet over. Var redd jeg måtte lete etter noen som kunne om smågnagere for å bestille time. 

Jeg var jo borte 10 dager, og etter det har jeg ikke fått lufte-rutinen helt inn enda, så er nok derfor jeg ikke oppdaget det før i dag. Det må ha skjedd i går mest sannsynlig. Så at Laura var litt grå rundt nesen, men trodde det var badesand, ettersom de har vært giret over å bade i sanden siden jeg kom hjem. Jeg skulle jo koblet det at de badet mye med at det klødde, men jeg har akkurat kjøpt ny sand, så tenkte de bare likte den mye bedre enn den vi hadde før. 

Æsj dette er ikke noe gøy! Kommer oppdatering i morgen!

#dyr #ørkenrotte #hildur90

«Han trenger Norges støtte» 0

I det siste har media skrevet mye rart om Northugs fyllekjøring. Det er nesten som at mange ikke bryr seg i det han har gjort, at det bare er en liten feil, eller at det er synd på han. Jeg gir ærlig talt f.. i grunnen til at han kjørte i fylla, og synes ikke noe synd i han. Er man full, så kan man ta taxi, be en venn om å kjøre osv. Det man ikke gjør er å sette seg bak rattet, så full at man faktisk krasjer, og noen blir skadd. 

Han trenger ikke Norges støtte, fordi det er jo det han har fått alle de år, selv om han har oppført seg som en bortskjemt idiot til tider. Det han trenger nå er å våkne opp og forstå at uansett hvem man er, så er fyllekjøring aldri ok. 



(Foto: Bjøn S. Delebekk, VG)

Jeg vokste opp med en nabo som alltid kjørte i fylla. Og selv om mange sa ifra til lensmann, så skjedde det aldri noe, og vi måtte bare leve i frykt for at han kom til å kjøre ihjel noen en gang. Heldigvis døde aldri noen, og han har faktisk mistet førerkortet nå, men alt dette der har gitt meg null sympati for de som kjører i fylla. PS: Var ikke lensmannen i kommunen han bodde i som tok fra han førerkortet.. Han måtte faktisk reise til en annen kommune for at det skulle skje. Leka Lensmann FTW.. Not!

Northug har selv bestemt å gjøre som han har gjort, og det er noe han forhåpentligvis lærer av, men ingen burde synes synd på han, eller si at det bare var en liten feil. Det var en stor feil. Men viser man anger og en ønske om å gjøre ting godt, så vil selvfølgelig folk tilgi han. 

Selvfølgelig ønsker jeg han alt godt, og at han får orden på livet sitt etter dette, men visse ting gjør man rett og slett ikke. Jeg har sett i kommentarfeltene at mange sier at ingen er 100 prosent perfekte, og at vi derfor ikke kan dømme han for det han har gjort. Men det er da bare bullshit. Selv om jeg har gjort noe galt kan jeg da ta avstand fra det noen andre har gjort. Og fyllekjøring er så unødvendig og tar også en god del liv årlig. 

Så når ble dette ok å gjøre?


#samfunn #synspunkt #northug #fyll

Hildur

Av og til føler jeg meg malplassert i denne verdenen. Som om jeg ikke helt passet inn. Derfor har jeg brukt livet mitt på å drømme meg bort i bøker, musikk, spill og bilder. Jeg har en svakhet for det meste som ikke er sett på som vanlig, men har hele livet mitt prøvd å skjult dette for å passe bedre inn. Men dette er det slutt på nå. For utenom å drømme meg bort er interessene mine: Dyr, gå i naturen og bare være til, hekle, tegne, scrappe kort, ta naturbilder, gå på bruktbutikk, skrive, hagearbeid osv. Har også begynt å lære meg å spille på mandolin. Er litt nerd så har en annen blogg som heter mshildur90.blogg.no. Kontakt: mshildur90@hotmail.com



hits