Fettsuging for dyr! 4

Det høres fryktelig dumt ut. Som en lettvint måte for late dyreeiere å få tynnere dyr, isteden for å gå tur med dem og passe på hva de spiser. Og dessverre finnes det alt for mange overvektige kjæledyr der ute, ettersom eierne ikke tar ansvar (eller synes det er søtt med fete dyr). Men heldigvis er det ikke helt som det høres ut som.



Vår gamle hund, som vi hadde fra jeg var 3 til jeg var 18 ca, ble dessverre litt feit på sine eldre dager, noe jeg enda har dårlig samvittighet over.

Det er nemlig et inngrep for å fjerne godartede fettsvulster, så lenge de ikke er alt for store, som eldre og overvektige dyr ofte kan få. Før hadde dyrene måtte gjennomgå operasjon, og gå gjennom opp til 30 sting. Så det er ikke noe de gjør for å få til tynnere dyr heldigvis! Ved å bruke fettsuging trenger dyrene bare et lite snitt, og kommer seg veldig fort igjen etter inngrepet. Det er altså bedre for dyret, samt billigere enn en operasjon for å fjerne kulene. 



Kilde: 


EDIT: Jeg liker ikke helt begynnelsen av videoen, der det vises ekstremt fete dyr, med en humoristisk bakgrunnsmusikk. Synes dette var litt unødvendig, da det skaper et bilde av at det bare er morsomt med ekstremt fete dyr, uten å tenke over hvordan dyrene faktisk opplever dette. Det er jo ikke godt for kroppen å være så overvektig. Er vel sikkert lagt inn som et virkemiddel for å lure dem som klikket seg inn i redsel for at fettsuging for utseende hadde blitt en ting folk gjør mot dyrene.
 

Neseoppdatering: Av og til er det ikke gøy med dyr! 2

Jeg har vært stille om nesen til Laura en stund nå. Grunnen til dette? Jo, jeg var rett og slett veldig fortvilet. Jeg prøvde i all evighet å finne ut hva hun reagerte på. Kjøpte inn ulike typer underlag, holdt dem borte fra høy en periode, borte fra papir en periode, borte fra papp osv. Nesen hennes ble bedre, så verre igjen, og det var ikke noe annen logikk bak det enn at den ble bedre hver gang jeg byttet på buret. Jeg begynte å tenke at det kanskje var støv hun reagerte på rett og slett. Til slutt fikk hun betennelse på nesen, og jeg dro til dyrelegen, hvor jeg måtte ut med 2000 kr + taxi, og sand. Hun måtte på antibiotika, og skulle stresse minste mulig. Hun hadde betent nese, var frustrert og så sliten at jeg ble redd for livet hennes. Hun mistet også vekt fort! 




Ser dere på Laura, så ser dere hvor ille nesen hennes så ut på det verste. Der hadde jeg ikke fjernet høyet enda, men ble gjort ganske fort etter dette bildet var tatt + ga dem selvfølgelig litt mer ting i buret.

Etter en uke på antibiotika og vasking av nese, så virket nesen bedre, selv om hun ikke hadde hår på den. Jeg har nå bare sand i buret deres, samt litt dopapir og papp (som jeg rydder bort hver dag, også får de ny). Hun har begynt å virke større og mindre sliten, og nesen hennes ser sunn ut, hvis man ser bort fra at hun ikke har så mye hår på den enda. Inspiserer nesen hennes hver dag, med en stor klump i magen i redsel for at den skal bli verre igjen. Grunnen til dette er toegget. En av grunnene er at jeg er glad i henne og vil at hun skal bli frisk, mens den andre grunnen er mest bare egoistisk. Penger. Jeg har ikke råd til at hun blir dårligere nå. 

La meg forklare litt. Da dette året kom, sluttet jeg å jobbe for å gå på skole. Men etter en stund fant jeg ut at jeg ikke var i rett plass til å studere. Null fokus, motivasjon eller noen ting. Det tok meg to uker å komme gjennom en artikkel. Derfor sluttet jeg på skolen, kuttet ut studielånet, og begynte å leve på sparepengene mine mens jeg lette etter jobb. Tilslutt var sparepengene nesten borte, og jeg hadde enda ikke fått noe jobb, selv om jeg hadde søkt på det meste i Tromsø. Jeg var igang med å søke hos NAV, for å få støtte fram til jeg fikk meg jobb, men da fikk jeg tilbud om min gamle jobb tilbake, bare ti timer isteden for tjue timer, og etter litt tenking tok jeg jobben. Regnet på det, og det ville ikke bli mye penger, men nok til husleie og mat, og jeg ville heller leve som en fattigmann en periode isteden for å få penger fra NAV. Det er selvfølgelig ingen skam i å trenge økonomisk hjelp, men jeg ville jo helst klare selv. Så ble Laura syk, og jeg måtte til dyrelegen, og jeg måtte kjøpe inn mye nytt til dem også grunnet dette. Så ble Ronja så dårlig at hun måtte avlives. 

Dermed satt jeg der, mer eller mindre pengeløs, med ei syk ørkenrotte og følte meg virkelig hjelpeløs. Jeg elsker de to smådyrene mine, men en del av meg hater dem, ettersom de har kostet med så masse økonomisk, og fordi sykdommen hennes har gitt meg så masse stress og bekymringer. Men de er mitt ansvar, og så lenge jeg kan skal jeg ta vare på dem. Men nå har det kommet til det punktet at om Laura blir syk igjen, så må jeg kontakte dyrebeskyttelsen og se om de kan overta dem, for jeg har da ikke råd i gi dem det de trenger sant. Derfor håper jeg virkelig hun fortsetter å blir bra, og at det var støvet eller høyet som gjorde det. Nesen hennes er iallefall betennelsefri nå, og hun virker bedre. Men jeg er fremdeles bekymret.





Dette er en måned etter at jeg fikk dem ca.

Folk som har dårlig økonomi bør jo ikke skaffe seg dyr, for man vet aldri hva som kan skje med dyrene, og man må jo være istand til å takle det meste økonomisk. Men jeg hadde grei økonomi før, og er bare inn i en dårlig periode akkurat nå, men jeg føler litt som at jeg har skuffet meg selv, ettersom jeg har måtte lånt penger og brukt av det jeg fikk tilbake på skatten. Akkurat hvor mye jeg har brukt på dyrene i den siste tiden vet jeg ikke, men det er sikkert over 5000 kr. 

Flere har spurt meg om "hvorfor avliver du henne ikke bare?" Eller "skal du bytte henne ut med en ny ørkenrotte?". Og disse spørsmålene hater jeg. Ørkenrottene er mitt ansvar, jeg kjøpte de, og skal ta vare på dem. Jeg er ikke en av disse som har en "bruk- og kast-mentalitet" når det kommer til dyr. Laura er syk, men det betyr ikke at jeg bare skal drepe henne. Selvfølgelig om hun er så syk at hun lider, og aldri blir bedre så er det greit å la henne slippe, men ikke når det er håp. Det er også veldig stygt å spørre meg om slikt, da disse to skapningene er en del av min familie. Jeg elsker dem jo, og de har personlighet og er verdt noe for meg. Når Gobi og Ronja døde gråt jeg, og savnet dem. De er ikke bare små gnagere for meg liksom. For meg er det like dumt å spørre disse spørsmålene om dyr, som om det hadde vært når det kom til barn. "Åja ungen din har downs, har du tenkt å kvitte deg med henne og få en ny unge isteden?". Det hadde nok ikke blitt godt mottatt..




Søte Gobi og Ronja, da de var unge! Savner dere enda!

Uansett.. Poenget mitt er nok at man må tenke seg om før man skaffer seg dyr. Blir de syke eller skadd, må man ofte ut med mange tusen kroner, og det er jo alltid et ansvar å ta på seg ansvaret for et annet liv, uansett hvor lite det må virke (smågnagere for eksempel).

Nå vet dere jo også hvorfor jeg kanskje har virket litt fjern og gretten i det siste. Jeg har rett og slett bekymret meg mye for småtroll, økonomi og sånt.

#gnager #dyr #kjæledyr #ørkenrotte #dyrelege #dyrlege #økonomi #animals #gerbil #hildur90 #mshildur90

Basilikumbarnet har vokst! 5





Resten av plantene mine har dessverre dødd, så jeg har tydeligvis ikke grønne fingre! Basilikumen derimot trives veldig godt!

#planter #gartner #grønnefingre #urte #hage #hildur90 #mshildur90

Hildur

Av og til føler jeg meg malplassert i denne verdenen. Som om jeg ikke helt passet inn. Derfor har jeg brukt livet mitt på å drømme meg bort i bøker, musikk, spill og bilder. Jeg har en svakhet for det meste som ikke er sett på som vanlig, men har hele livet mitt prøvd å skjult dette for å passe bedre inn. Men dette er det slutt på nå. For utenom å drømme meg bort er interessene mine: Dyr, gå i naturen og bare være til, hekle, tegne, scrappe kort, ta naturbilder, gå på bruktbutikk, skrive, hagearbeid osv. Har også begynt å lære meg å spille på mandolin. Er litt nerd så har en annen blogg som heter mshildur90.blogg.no. Kontakt: mshildur90@hotmail.com



hits