3 ørkenrotter ble til 2. 0

Jeg har vært stille her en stund. For det første har jeg hatt besøk. Men den viktigste grunnen er at mine tre ørkenrotter, har nå blitt til to ørkenrotter. Orla ble avlivet på søndag, etter å ha plutselig blitt syk. Hun hadde hatt et sår de siste ukene (Takket være et hus som var full av spiker, takk dyrebutikker). Såret hadde blitt bedre, og jeg tenkte at hun kom til å bli helt fin igjen, men så plutselig så jeg at hun hadde trøbbel med å gå. Var som om bakføttene hennes var halvveis lam, og hun var generelt slapp. Jeg forsto at det var ikke noe man kunne gjøre for henne, og fikk heldigvis kommet meg til dyrlegen slik at hun fikk slippe. Fryktelig trist, da hun er under to år, og ærlig talt min favoritt. Den siste uken har jeg gitt de to andre ekstra mye oppmerksomhet, og ryddet bort tingene til Orla.

Jeg tok med henne hjem etter dyrlegebesøket, og gravla henne i hagen, under en stor busk. Skal lage et lite kors til henne i helgen, eventuelt finne en fin flat stein å legge over. Sto i mørket og gravde graven hennes, mens det regnet. Litt merkelig situasjon for å si det slik. 

Her er noen bilder av henne, fra den tiden jeg har hatt henne.


Første dag med Laura og Orla.

 

De fikk lov å klatre mellom to akvarier, noe som var veldig morsomt!

Spise istykker esker må man gjøre!




Her fikk Orla møte Klara og Johanna. Dessverre ble de ikke helt venner.



Banan var favorittgodbiten!



Pizzaesker var morsomme leketøy!

 

Er ikke mer å si enn: Adjø søteste Orla!

 

#ørkenrotte #gerbil #gnager #kjæledyr #husdyr 

Skvis ut en baby - tjen penger, få oppmerksomhet. 1

En kjendis jeg ikke vet navnet på har skvist ut enda en baby, og jeg kjenner at jeg ikke kunne brydd meg mindre. Jeg forstår ikke hvordan det i hele tatt blir sett på som en nyhet. De aller fleste mennesker er skvist ut av noen andre, og de aller fleste mennesker har evnen til å skvise ut en unge (eller iallefall bidra om man er en mann). Men noen kan ikke. Og noen vil ikke. Og det er også greit. Det er også greit å få barn. Jeg bare ser ikke på det som noe som er verdt å gjøre til en nyhet.

For den nære familie og slekten er det selvfølgelig en nyhet, og man skal jo være glad på deres vegne. Men disse kjendisene, som jeg ikke vet hvem er, hva gjør eller noen ting, bryr jeg meg fint lite om. De har fått et barn, flott for dem, men fortell meg heller noe som har litt mer innhold enn "Et nytt kjendisbarn er født". Om det er en kjendis jeg faktisk vet om og liker, så bryr jeg meg heller ikke. Bra for dem, men det har ingenting med meg og resten av verden å gjøre.

En annen ting er de som faktisk tjener penger på barna sine. Som blir kjendiser fordi de har skvist ut barn. I den siste tida har man hørt mye om bloggere som har x antall barn, og flere på vei, og man ser hvor mye oppmerksomhet disse får, både på godt og vondt. Noen har nemlig funnet ut at å trakassere folk fordi de velger å skvise ut unger er en morsom hobby, isteden for å gjøre noe produktivt med livet sitt, slik som å ta opp hobbyen strikking. Trakassere folk er aldri greit, og det er heller ikke dette jeg gjør her. En ting er å velge å få mange barn, men en annen ting er å melke det for alt det er verdt. Når hvert innlegg poengterer at "Jeg har så mange barn, se på meg!" så blir det jo veldig tydelig hva denne personen vil. Det betyr ikke at en er en dårlig foreldre, det betyr bare at personen bruker barna for å få oppmerksomhet. 



Blogger som blir populære, hvor foreldre skriver om sine barn, er noe jeg ikke takler. Ikke fordi jeg hater unger (som det kanskje kan virke som), men fordi foreldrene offentliggjør alt i barnets liv. De legger ut bilder hver dag, og skriver om alt som skjer. Disse foreldrene er ille nok når det bare er på Facebook, for selv om du synes barnet ditt er hele verden, så synes ikke hele verden det samme som du, og blir til slutt lei trynet til ungen, som ikke har gjort noe for å fortjene det. Men når du legger det ut på en nettside eller en blogg, er det offentlig, det er åpent for alle å se. Og det er her problemet kommer inn. Ungen har ikke valgt selv å bli en offentlig person. Det er du som foreldre som velger det. Og om en blogger tjener penger på å legge ut bilder av ungen sin, så synes jeg ærlig talt ungen skal ha hver krone av det som kommer inn. For foreldrene har brukt barnets utseende og liv som grobunn for å tjene penger. 



Det blir også et problem, når ungen blir større. Når kommer man til et punkt der man ikke lengre kan skrive om barnet? Når vil barnet si at nok er nok? Vil ungen tørre å si ifra? Og hva om de feile folkene begynner å følge bloggen din? Pedofile finnes, og de leter alltid etter nyt "material" for å si det fint. Og hva om han/hun er helt gal, og blir fascinert av din unge? Kanskje blir ungen oppsøkt av personer som er fascinert av den, og har lyst å bli "bedre kjent"?

Derfor synes jeg det blir for dumt å blogge om barnet sitt.

Det er også mange foreldre som presser ungen sin til å ta opp hobbyer og gjøre ting som ikke det har direkte lyst til, enten for å tjene penger eller å bli berømt via barnet. Missekåringer av småbarn er et godt eksempel på dette. Barneskuespillere er et annen eksempel. Ærlig talt synes jeg barnebloggere er på lik linje med disse foreldrene. Kanskje er det ikke direkte planlagt at "Hei, jeg skal tjene penger/få oppmerksomhet, ved å selge ungen min", men det er det som er resultatet i det lange løpet. 

#blogging #blogg #foreldre #barn #familie #penger #oppmerksomhet #barneskuespiller #barnearbeid #foreldreblogg #mammablogg #pappablogg #baby #kjendis #nettvett

Hilde 2011 vs. Hilde 2015. 3

Har du noen gang gått tilbake og sett på ting du før har skrevet, enten på bloggen din, Facebook, dagbøker osv? Det har jeg gjort, og det er en veldig interessant ting å gjøre, som anbefales til alle. Jeg gikk gjennom bloggen min før et år tilbake ca, ettersom jeg begynte å søke på jobber, og ville passe på at det ikke sto noe alt for dumt på bloggene mine som kunne ødelegge for min jobbsøking. 

Denne bloggen ble startet i slutten av 2011, da jeg var rundt 21. Jeg trodde denne bloggen var eldre, men jeg blandet litt med en annen blogg jeg hadde, som jeg etterhvert slettet fordi den var alt for depressiv. Man skulle tro at jeg ikke har forandret med noe særlig siden 2011, med tanke på at det bare er 4 år siden, men da må man tro om igjen.

Det første jeg la merke til da jeg gikk bakover i tid og sjekket ut gamle innlegg, var rett og slett hvor dårlig jeg skrev. Det var skriveleifer overalt, og setningene var bygd opp helt forferdelig. Og det er litt interessant, med tanke på at jeg alltid har elsket å skrive, og fikk gode karakterer i norsk osv. Jeg hadde et inntrykk av at jeg var flink å skrive, men kanskje dette ikke helt stemte. Jeg føler nå at jeg skriver ganske bra. Kanskje har jeg begynt å bli mer bevist på hvordan jeg skriver ting, og sjekker over ting før jeg poster det. Kanskje det bare var sløvhet fra min side. Men ærlig talt var det såpass dårlig at sløvhet kunne ikke få all skylden. Jeg har tydeligvis blitt flinkere å skrive på de siste 4 årene, selv om jeg ærlig talt har skrevet alt for lite i de siste årene. På videregående skrev jeg masse, men når jeg begynte på universitet ble det mye skolejobb og spilling, så det ble mindre skriving. Kanskje er universitetet grunnen til at jeg har forbedret meg, ettersom vi har blitt nødt til å skrive mange eksamensoppgaver, og der er rettskriving og oppbygging av setninger viktig. Hvem vet. Det er iallefall interessant for meg å se på hvordan jeg har forandret meg skriftlig. Om det er interessant for dere er en annen sak. 

Det andre jeg la merke til, var hvor usikker jeg var da jeg startet å blogge. Jeg hadde ideer og ønsker, men jeg gjorde ikke så mye med det. Jeg presset ikke grensene med innleggene mine. Jeg var forsiktig for å ikke trampe noen på tærne, for jeg var redd for å gjøre noe feil. Jeg var påvirket av mobbingen som hadde skjedd, og ville gjøre minst mulig ut av meg selv, selv om jeg samtidig ønsket å bli sett. Så jeg prøvde, forsiktig. Jeg la ut tegninger og innlegg om ørkenrottene. Etterhvert ble det lagt ut musikk jeg likte, noe som var et lite skritt mot å bli tøffere, ettersom jeg har ganske rar musikksmak, og hadde fått mye pes pga det tidligere. Og så begynte jeg å legge ut synspunkter. Og jeg tror det var der ting tok en vending. Jeg var enda forsiktig, men jeg prøvde å gjøre min stemme hørt, og mine synspunkt kom fram. Det var dårlige grammatiske synspunkt, og de var ofte vage og forsiktige, men jeg forsto at det ikke var farlig å ha sine egne meninger. 

 

Etter et par måneder turte jeg å legge ut noen noveller jeg hadde skrevet iløpet av de siste årene, på videregående, og selv om jeg kanskje ikke fikk noe voldsom respons på de, så gjorde det at jeg turte å vise de til familien min, som ga meg mye skryt. Jeg husker blant annet at Bestemor og Bestefar fikk lese de, og det var jeg veldig stolt over. 

Etterhvert turte jeg å skrive om min erfaring med mobbing, noe som var til stor hjelp for meg, ettersom det ikke lengre var en "hemmelighet" og noe jeg burde skamme meg over. Det ble til slutt bare noe som hadde skjedd meg, som hadde formet meg, men som ikke definerte meg. Og det var deilig! På den tiden jeg skrev innleggene om mobbing, 2012 tror jeg også grammatikken min tok seg opp og ble bedre, kanskje fordi jeg da hadde gått på universitet en stund? Den var langt fra nivået i dag (som ikke er perfekt vel å merke), men jeg ser iallefall forbedringer.

Så begynte jeg å bruke bloggen til å "finne meg selv". Jeg prøvde å finne en klesstil jeg likte. Og jeg prøvde å kjøpe inn klær som ble sett på som litt uvanlig. Litt gothiske klær, litt "emo" klær og noe som jeg kanskje vil kalle "alveklær". Fram til da hadde jeg gjemt meg i hettegensere fra Cubus, for å blende inn i mengden. Bloggen ble på et vis et verktøy som pushet meg fremover, mot meg selv, mot den jeg egentlig ville være, men ikke helt turte å ta fram. Det er kanskje de minst interessante innleggene jeg noen sinne har skrevet, ettersom de fleste er slike "Dette har jeg kjøpt idag, bloggen"-innlegg. Jeg vurderte å slette dem da jeg drev å ryddet på bloggen, men jeg lot de stå. For det var disse innleggene, som gjorde at jeg sluttet å gjemme meg bort hver dag, og det er jeg takknemlig for. 



Så la oss hoppe til nåtiden. Den siste tiden har jeg skrevet mye. Ikke alt ble publisert, men aller meste ligger nok ute. En periode hadde jeg glemt hvor glad skriving gjorde meg, og da skrev jeg fint lite. Jeg gjemte meg heller inn i spill og min egen fantasi. Men i det siste har jeg skrevet en god del. Jeg har lagt ut et dikt, som jeg faktisk er litt stolt over. Jeg har også skrevet en god del om ting jeg tenker på, synspunkt og dyrevern, og føler faktisk at jeg er stolt over disse innleggene også. Jeg følte ikke stolthet for innleggene mine før, men nå kan jeg det. Ikke pga den litt bedre grammatikken, men fordi jeg føler jeg har formulert mine tanker bra, og at det er en interessant lesning, ikke bare for meg, men kanskje også andre. Jeg er enda litt forsiktig i måten jeg skriver ting på, men dette er fordi jeg er en person som ikke liker å plage andre, ikke fordi jeg er redd for kritikk. Noen av innleggene mine er krasse, men de går aldri mot enkeltpersoner, og jeg prøver å forklare på en slik måte at folk ikke kan misforstå. Og om noen misforstår, så får de bare si ifra, også kan man forklare ting litt nærmere. 

Dette innlegget er ikke skrevet for å si "Se så flink jeg har blitt". Poenget er at man kan lære mye om seg selv, med å se hvordan man har forandret seg, i måten man skriver på, hvordan man presenterer seg selv for omverdenen, og hvordan man tenker. En blogg er litt som en dagbok, bare at man bare legger ut det man ønsker at andre folk ser. Jeg trodde ikke at det skulle være så synlige forandringer på bloggen min, som det var. Jeg viste jo jeg hadde forandret meg som person, i den forstand at jeg kjenner meg selv bedre, og føler meg tryggere, men at det skulle vises så godt i det jeg har skrevet var fascinerende. Å analysere seg selv, sin egen blogg, sitt eget forfatterskap osv, er nok en veldig smart ting å gjøre innimellom. Det er også ganske gøy å se hvordan man utvikler seg.



Har du gjort noe lignende?

#tanker #blogganalyse #analyse #forandring #hildur90 #mshildur90

Paprika og chili! 2

I sommer plantet vi alt for mye av både paprika og chili. Vi tynnet ut i flokken etterhvert, men lot mange planter være igjen, ettersom det er trist å kaste levne planter. Mange av paprikaplantene ble satt ut, mens fire ble inne. de to chiliplantene fikk også være inne. Nå har ikke sommeren vært så flott, og plantene har ikke gitt så veldig mye, men litt har det iallefall blitt. Nå er ikke alle plantene ferdig å produsere heller, da jeg ser at det har kommet grønne chili, paprikaer og tomater (vi har en tomatplante), som kanskje blir noe etterhvert. Vi har fått en chili og to paprikaer som er modne, men flere er på vei!

 






Ganske fin størrelse på paprikaen!

 

#hage #plante #urt #sommer #høst

Kompostbinge og forbereding av åker. 0

Denne uken har jeg hatt høstferie, og derfor har jeg jobbet litt i hagen. Har jobbet mest med ting på dataen, og da er det godt å gjøre litt utendørs også. 

Jeg har begynt å lage en kompostbinge. Jeg tømte den ene kompostbingen tidligere i år, ettersom det bare var jord igjen der, noe som er flott å bruke på busker og slikt. Da hadde vi bare en igjen, og den var ganske full, så fant ut at det var greit å lage en til.


Skal legge en rad til med plank, også skal jeg bruke revenetting til resten. Tror det blir bra! Om du ser helt til venstre på bildet er det en liten rabarbraplante jeg har flyttet til der det før sto en kompostbinge, så håper den blir stor og fin neste år! Prøver å få til mer rabarbra i hagen, ettersom rabarbrasaft er så godt!

Ellers har jeg også drevet å forberedt åkeren vår til neste sommer. Planen er å så potet, sukkererter og litt sånt, samt å lage en liten jordbæråker. Ettersom åkeren ikke har blitt brukt på all evighet, er det mye som må gjøres. Alt av småtrær må fjernes blant annet. Den største jobben derimot er å fjerne den gamle jordbæråkeren, som ligger under et tykt lag av jord og mose. Vi bruke en plastduk da vi lagde den for lenge siden, og derfor må den graves fram før vi kan gå over åkeren med en jordfreser. Dette er en tung jobb, ettersom den er riktig nedgravd og overgrodd. Dessuten var jordbæråkeren vår ganske stor.

Ettersom åkeren ligger på en plass som folk lett kjenner igjen, så legger jeg ikke ut bilder av den, men heller bilde av meg selv etter at jeg har jobbet med den et par timer.

#hage #hagearbeid #kompost #snekring #snekker #åker #landbruk

Kjære fuckings dyrebutikker 0

Begynn å ta ansvar. Vær så snill! Å selge ting som er skadelig for dyr, høres ikke ut som noe dyrebutikker burde gjøre, men likevel selges det så mye crap som ikke burde bli produsert en gang. La meg gi dere et eksempel:

For et år siden kjøpte jeg et hus til ørkenrottene, som var laget av treverk. Det var lim på det, men jeg fikk høre at det var lim som ikke var skadelig, noe som er viktig når man har gnagere, som gnager istykker alt. 

For litt over en uke siden fant jeg den ene ørkenrotten min, med et sår under øret. Jeg rengjorde det, og byttet til bare sand i buret hennes, ettersom det irriterer minst mulig. Men hvordan hun fikk et sår var ufattelig for meg. Hun måtte jo bare ha skrapet seg litt opp på noe, også har hun klort sånn på det at et ble stort?

Vel, da jeg byttet til sand i buret hennes, så oppdaget jeg dette:



Det var fullt av spiker i huset, og ettersom Orla hadde gnaget på den hadde de kommet fram. Mysteriet om hva som skadet henne er ikke lengre et mysterium.

Og nå til det "morsomme".. Gnagere er vanskelige pasienter. Jeg rengjør såret hennes, prøver å aktivere henne slik at hun glemmer såret, men hun klør selvfølgelig på det alt for mye, og såret har blitt større. Hun har også mistet pels rundt det. Jeg skal prøve å overtale dyrlegen her til at hun trenger antibiotika, da jeg tror det har blitt betent. Om det ikke hjelper ender det opp med at jeg må avlive søte Orla. Så takk skal dere faenme ha, både dyrebutikker som selger slik, og dere som produserer slikt. Tro hvor mange dyr som har lidd, blitt skadd og til og med dødd pga dårlige og farlige produkter.

Dere burde skamme dere.

#dyrebutikk #dyr #kjæledyr #husdyr #gnager #ørkis #ørkenrotte #gerbil

Photoshop - Bilder fra Træna 6

Photoshop er magisk! Rett og slett! Jeg var for en stund siden på tur til Træna, og du kan finne bilder derfra her. Jeg tok mange bilder, men mange av dem ble mindre vellykket. De ble for mørke rett og slett. Men Photoshop fikser opp I alt!

Det originale bildet:


 

Bildet gjort litt mer balansert og med farger som lignet litt mer på de vi opplevde den kvelden:


 

Til slutt et litt kunstnerisk filter, bare for artighet:


 

#photoshop #træna #reise #norge #foto #photo #hildur90 #mshildur90

Gjør vi alt rett? 0

Kommer folk om 100 år til å se ned på oss som lever nå?

Kommer de til å se på hvordan vi behandler hverandre, dyrene og planeten vår, og riste på hode i fortvilelse?

Mye som ble sett på som ok for 100 år siden, eller bare 15 år siden, er nå ikke lenger ok.

Det får en jo til å tenke på, hva vi gjør i dag som kanskje ikke er ok, men som vi selv tror er det.

For vi kan jo ikke gjøre alt rett?

 

Det er så mye ondskap i verden. 

Og enda verre:

Dumskap..

eventuelt latskap.

 

De som tror vi gjør alt rett, kan man kanskje ikke gjøre så mye med. 

De dumme er dessuten få.

Heldigvis.

 

Men de som er late, de er det mange av.

Dessverre.

De ser at vi gjør ting feil, og orker bare ikke å ta opp kampen. 

Det er ikke deres problem

sålenge de ikke lar det bli deres problem. 

Så lenge de ser vekk.

Helt til problemene banker på døra deres

og spør om å få komme inn



#samfunn #tanke #dyrevern #naturvern #dyr #natur #norge #norsk #DiktEllerNoeSånt #hildur90 #mshildur90

Garnfiske. 0

Dette er noe jeg har tenkt på en del de siste dagene. Garnfiske. Jeg er oppvokst med fisking, da foreldrene mine elsker fisking og friluftsliv generelt. Det var mange timer på vannet, hvor jeg kjedet meg ihjel og ble oppspist av mygg, og mange timer på havet, hvor jeg ble sjøsyk, men hadde det enda ganske bra. Jeg likte å fiske (sålenge vi fikk fisk), og gjorde det mye da jeg var yngre. Nå har det dabbet litt av, for jeg får så dårlig samvittighet når jeg fisker. Men at andre fisker når jeg er med har jeg ikke noe problem med. 

Men, så er det garnfiske jeg tenker på nå. Vi fisket mye med garn i vannene rundt der vi nå har hytte. Lovlig selvfølgelig. Og når jeg var barn tenkte jeg ikke så mye på det. Men nå tenker jeg jo litt at garnfiske egentlig er ganske inhumant. Fiskene setter seg fast i et garn, får panikk og vikler seg inn mer og mer. Ofte blir kroppen deres klemt fast i garnet, noe som ikke kan være godt. Av og til kan de også få kutt fra garnet. De som til slutt ikke får til å bevege seg, noe fisk må gjøre for å overleve, dør. Det er nesten som om de blir kvalt. De som får til å bevege seg litt, overlever, men sitter fast i mange mange timer, får de blir dratt opp på land, og sakte men sikkert dør ettersom de ikke kan puste. Når jeg tenker human avliving, så tenker jeg det skal gå fort, og dyret skal kjenne minst mulig redsel. Mens her opplever fisken mye redsel. Faktisk er jo poenget at de skal bli redd slik at de tuller seg fast. Og garnet kan jo ligge iallefall 12 timer før det blir hentet opp, kanskje mer.


Hvis dere ser på noen av disse fiskene, så ser dere merker fra garnet. Ingen kutt heldigvis. (Bildet er lånt fra Kringlen.com, og tilhører ikke meg).

Om man fisker med stang, oter osv, så går det iallefall rimelig fort. Man sliter noen minutter med å få fisken opp, også dreper man fisken. Jeg vet det finnes folk som ikke dreper fisken, men bare lar den ligge å kveles, men dette burde unngås. Man burde alltid tenke at dyret man skal drepe skal dø så fort som mulig. 

Men når man bruker garn er det jo null måte å sikre at fisken dør fort, og så humant som mulig. 


Denne ørreten ble tatt på stang, og avlivet med en gang den kom opp, slik man burde gjøre.

Jeg vet jeg kommer til å få pes for dette. Folk kommer til å si at jeg overreagerer, og at det bare er fisk. Men fisker føler smerte og redsel, selv om de ikke kan å lage lyder. Jeg tror grunnen til at folk ikke bryr seg så mye om fisk, er rett og slett fordi de ikke kan høre at de lider, og derfor kan ignorere det. Jeg tenkte ikke så mye på fiskens rettigheter før. Jeg var jo med å satte ut garn, og syntes det var gøy, så jeg forstår at folk kommer til å krangle på dette. Men selv om noe har blitt sett på som ok før, betyr ikke at det er ok. Før i tiden kuttet de opp hunder levende, fordi de mente at dyr følte ikke smerter. Lydene de lagde når du kuttet dem opp var bare reflekser. Og det ble sett på som ok da, men nå derimot vet vi bedre. 

Man burde respektere alt liv, og det gjelder også fisk. 

#fisk #fisking #garn #friluftsliv #dyr #dyrevern #respekt #hildur90 #mshildur90

Har du ikke noe interessant å skrive om? 6

Så sleng med et nakenbilde. Da vil du få lesere, enten fordi de vil se deg naken, eller fordi de synes det er teit at du slenger på tilfeldige nakenbilder på et innlegg som handler om noe helt annet. Det virker iallefall som mange bloggere tenker på denne måten. Og det er så tydelig at det er på denne måten de tenker. Tall er alt. Oppmerksomhet er alt. Dette har jeg skrevet om før. Grunnen til at jeg skriver mye om blogging i det siste er at jeg har blitt med i blogg-grupper på Facebook, og der ser man litt av hvert.

Om du liker å ta nakenbilder av deg selv. Flott! Om du liker å skrive om ting som er relevant med at du er naken. Flott! 

Om du derimot skriver om at det er høstvær, eller at du har kjøpt deg en kjole, hvor glad du er i hesten din, eller slike ting, så trenger du ikke være naken på bildene. Skriv heller godt og interessant, så vil leserne komme. Å fiske til seg et høyere antall lesere bare ved å kle av seg blir bare litt trist. 


 

#samfunn #synspunkt #blogg #blogging #naken #nakenbilder #nakenbilde 

Hildur

Av og til føler jeg meg malplassert i denne verdenen. Som om jeg ikke helt passet inn. Derfor har jeg brukt livet mitt på å drømme meg bort i bøker, musikk, spill og bilder. Jeg har en svakhet for det meste som ikke er sett på som vanlig, men har hele livet mitt prøvd å skjult dette for å passe bedre inn. Men dette er det slutt på nå. For utenom å drømme meg bort er interessene mine: Dyr, gå i naturen og bare være til, hekle, tegne, scrappe kort, ta naturbilder, gå på bruktbutikk, skrive, hagearbeid osv. Har også begynt å lære meg å spille på mandolin. Er litt nerd så har en annen blogg som heter mshildur90.blogg.no. Kontakt: mshildur90@hotmail.com



hits