Introduserer Klara og Johanna! 0

Kom på at jeg egentlig ikke har introdusert mine to nye ørkenrotter på denne bloggen! Så kan vel skrive litt om hvordan det har vært sålangt!

På onsdagen den 24.09.14, kom Johanna og Klara hjem til meg! Jeg dro til dyrebutikken på tirsdagen for å bestille ei ørkenrottejente som kunne bli Orlas nye venninne, så hun skulle slippe å være alene, også hadde de to ørkenrottejenter allerede, så da tenkte jeg det var like så greit å kjøpe dem to. Johanna er den lyseste av dem, og hun har vært i dyrebutikken alene en stund, men så hadde de skaffet den svarte som venn til henne. De virker allerede veldig tam, og jeg må si at de har nok hatt det ganske bra på dyrebutikken. De hadde nemlig overtatt innhegningen de ofte bruker til kaniner og marsvin, og hadde kjempegod plass! Og ettersom de er såpass tamme har de nok blitt håndtert litt før. Johanna er jo litt eldre, men hun er iallefall under 1 år, og det er jo det samme med Orla, så tror det blir å passe bra! Klara er litt yngre, og det så man på størrelsen hennes også. Nå har hun blitt fullt utvokst, men er enda litt mindre enn Johanna og Orla.

De er oppkalt etter søstrene i First Aid Kit, Klara og Johanna, også ville Kristian (en spillekompis) at jeg oppkalt en av dem etter han, så da fikk Klara mellomnavnet Numel! Håper han blir fornøyd med dette! 

Det første døgnet med de to nye var ganske hendelsesrikt iallefall. Jeg så morgenen etter at halen til Klara var brukket, og måtte ringe dyrlege og dyrebutikken for å finne ut hva som hadde skjedd. Ut ifra det dyrlegen sa så hadde halen hennes vært brukket en stund, men det rare var at verken de i dyrebutikken eller jeg hadde sett det før den morgenen. Men uansett gikk det bra med henne. Halen er leget, og selv om den har en liten bøy på seg så kan hun bruke den ganske godt. 

Klara er også en liten Hudini. Hun kom seg nemlig ut av buret deres to ganger iløpet av en av de første dagene deres her! Første gangen var tidlig på morgenen, og jeg rakk nesten ikke åpningen av butikken (noe som hadde medført bot til butikken) fordi hun hadde gjemt seg i garnskuffen min! Du kan vel også se for deg hvordan en del av garnnøstene mine så ut etter det! Det svarte nøstet mitt hadde hun makulert totalt, så det likte hun virkelig, som de som følger meg på Instagram sikkert har sett!

Ettersom foreldrene mine var på besøk her, har jeg nå fått det store akvariet mitt opp til Tromsø, noe som gjør at alle tre ørkenrotter får større plass, da Orla får ha akvariet med buret over, og de to nye får det store.

Jeg har prøvd å la dem møtes med netting imellom, og det har ikke gått så alt for bra dessverre. Orla og Johanna er ganske rolige mot hverandre, men Klara er fryktelig aggressiv mot Orla og prøver å angripe henne gjennom nettingen. Jeg håper hun roer seg ned etterhvert. Kan være hun er så aggressiv fordi hun er minst av henne og Johanna, og at hun er nederst i rangstigen i deres duo. Ørkenrotter er jo litt vrien å sette sammen, men jeg tenker at Klara kommer til å komme rundt etterhvert, ettersom Orla og Johanna oppfører seg såpass fint!

#ørkenrotte #gerbil #gnager #dyr #kjæledyr #husdyr #familie #mshildur90

Til minne om Bestemor. 2

For nesten to måneder siden fikk jeg en forferdelig nyhet. Bestemor hadde dødd etter et kort sykeopphold, og jeg måtte komme hjem i begravelse. Jeg klarte ikke å stoppe å gråte på to døgn. Alt jeg gjorde var å spille Sims 3 og heldigvis fikk jeg fri fra jobb, da jeg har en veldig flott og forståelsesfull sjef. 

Min første reaksjon var vantro. Jeg forsto hun var død, at hun var borte, men samtidig forsto jeg ikke hvordan det var mulig. Bestemor og Bestefar er jo udødelige. De vil jo alltid være der for meg. Hvordan kunne verden fortsette uten henne, som var så god og snill? 

Jeg har opplevd tap før, jeg har både mistet Farmor og gammeltante Karen, men det var på et vis ikke like tungt. Misforstå meg rett. Jeg var og er veldig glad i både Farmor og Karen, men jeg hadde et veldig nært forhold til Bestemor. Vi snakket sammen på Skype, ringte på telefonen, og når jeg var i Trønderlag var jeg stadig vekk innom dem. Bestemor og Bestefar har alltid vært der, selv om jeg har bodd langt unna dem. Og nå er plutselig en av dem borte. 

Min andre reaksjon var at jeg ville ignorere at hun var død. Jeg hadde ikke lyst å dra i begravelsen, og hadde heller ikke lyst å reise hjem. Jeg sa til meg selv at det var fordi jeg ikke er kristen, og at norske begravelser er stive og upersonlige, men egentlig var det fordi jeg ikke ville se at hun var borte. Å se for seg Bestefar alene var rett og slett utenkelig, og å se den tomme stolen hennes i stua var utenkelig. Jeg ville bare ignorere at hun var død. 

Men det kunne jeg jo ikke..

Jeg reiste hjem, møtte hele familien min, gikk i begravelsen og gråt som en foss. Det var både godt og trist. Det var mange i begravelsen og i vaken etterpå, og mange delte gode ord, som bekreftet at alle så på Bestemor på samme måte som jeg gjorde. En kraft av godhet. 

For det var akkurat det hun var. En så god person, at om man hadde levd litt lengre av å være god, så ville hun levd evig. 

Et av de siste bildene av oss to sammen! Dette på nyttårsaften i 2013/2014.

Jeg er så takknemlig for at jeg fikk ha henne så lenge i mitt liv som jeg fikk, selv om jeg gjerne skulle hatt henne her litt til, noe alle som kjenner henne også sikkert føler. Jeg er også så takknemlig for at jeg møtte henne en uke før hun døde, og et par ganger til før det, mens jeg var på ferie. Jeg er også veldig takknemlig for at vi enda har Bestefar her, og jeg gleder meg til å møte han i jula, da han også er en fantastisk person! Jeg har et par ting jeg gjerne skulle sagt til Bestemor, som jeg hadde planlagt å skrive i et brev til henne og sende etter at jeg kom hjem fra ferien, men ting gikk så fort at jeg rakk det dessverre ikke. 

Så jeg skriver det heller her:

Bestemor.

Du har alltid vært et stort forbilde for meg. Du har alltid vært sterk, og alltid vært den godeste personen jeg kjenner. Og ofte når jeg står i en situasjon tenker jeg "Hva ville Bestemor sagt/gjort?", for om jeg bare kan være en brøkdel så god som du, så er jeg fornøyd. Jeg er veldig glad i deg, og jeg gleder meg til vi sees igjen.

Klem fra Hilde.


Jeg kommer til å savne deg..

Noen gode sjeler der ute! 2

Fant denne søte videoen på Facebook, som handler om en geitkilling som ikke kunne gå! Herlig å se at noen der ute enda bryr seg om andre levende vesener!

Hildur

Av og til føler jeg meg malplassert i denne verdenen. Som om jeg ikke helt passet inn. Derfor har jeg brukt livet mitt på å drømme meg bort i bøker, musikk, spill og bilder. Jeg har en svakhet for det meste som ikke er sett på som vanlig, men har hele livet mitt prøvd å skjult dette for å passe bedre inn. Men dette er det slutt på nå. For utenom å drømme meg bort er interessene mine: Dyr, gå i naturen og bare være til, hekle, tegne, scrappe kort, ta naturbilder, gå på bruktbutikk, skrive, hagearbeid osv. Har også begynt å lære meg å spille på mandolin. Er litt nerd så har en annen blogg som heter mshildur90.blogg.no. Kontakt: mshildur90@hotmail.com



hits